IL TEMPO
1-0 Ben Holan (2)
( Tor H. Bjørgum )

2-1 Thomas Osheim (67)
( Magnus Sarheim)

3-1 Ben Holan (72)
( Eirik Rønning )

4-1 Eirik Rønning (84)

MAUSUND
1-1 (19)

Sjansestatistikk: 17-3
Tilskuere: 14

Med kun én forandring fra sist kamp lå forholdene til rette for en ny seier for IL Tempo, også denne gang på Lade kunstgress, denne gang som hjemmebane, uvisst hvilke fordeler det måtte føre med seg. Andreas Thyge Nielsen kunne ikke stille grunnet repetisjonsøvelse i Heimevernet, slik at Magnus Sarheim startet kampen som høyreback, slik han avsluttet Lade-kampen. Eller var lagoppstillingen akkurat den samme, mens på benken var frimodige Fredrik Lamøy spilleklar etter tatoveringen sist uke sammen med Dokkas store sønn Lars Bondlid og debutant Thomas Osheim.

IL Tempo åpnet må helt annet vis enn mot Lade og tok umiddelbart grep om kula og Mausund måtte vantro kapitulere allerede etter 2 minutters spill. Et angrep på venstresiden ble klarert mot vår høyre side der Erik Hoff forsøkte å spille gjennom en fremadstormende Arne Aaslid. Ballen ble blokkert av en Mausund-forsvarer, men kunne ikke stoppe Tor Haakon Bjørgum i å passe ballen til en rettvendt Ben Holan som med yttersida styrte ballen i keepers langhjørne fra kanten av 16-meteren. Mens spillerne på banen jublet, spekulerte Fredrik Lamøy i cricket-sifre som sluttresultat fra benken. Men Mausund gav ikke opp så lett, skulle det vise seg...

Etter at Mausund red av den verste stormen det første kvarteret oppstod en 20-minutters periode med hawaii-fotball. Mausund trykket hjemmelaget tilbake på banen, men med halsbrekkende angrepsstunt fra hele forsvarsfirern slik at kontringskåte IL Tempo-spisser fikk mye rom å boltre seg i, spesielt på flankene. Med så mye rom ble stressfaktoren høy og spillerne overvurderte titt og ofte presisjon og ikke minst motstanderens defensive jobbing. Vi gav bort bøttevis av gode overgangsmuligheter gjennom å stresse hverandre, rope etter ball i stedet for å spille enkelt, skape gode bevegelser og la beina gå. Vi greide aldri å flytte laget høyt på banen ettersom vi klinte ballen i lengderetning med en gang vi fikk tak i den, akkurat som i perioder mot Lade FK.

Fra banken ble det etterlyst mer ballbesittende fotball og en mer kritisk filosofi. Erik Hoff fant seg ikke helt til rette i sin ankerposisjon på midtbanen, da trangen etter å hive fremover selv ofte ble for stor. Dette medførte at flankespillerne og backene sjelden hadde gode alternativer sentralt i banen og ble tvunget til å slå pasninger opp langs linja, som gir dårlige arbeidsvilkår for mottaker. Vi skapte få sjanser etter scoringen og det var på en måte ganske typisk IL Tempo å slippe Mausund inn i kampen med en enkel scoring. Presset på ballfører var elendig i en 5-minutters periode og midtbanen sank altfor lavt på egen halvdel. Hoff og Aaslid satte inn presset først på 20 meter og gav Mausund god tid til å sikte inn skuddfoten. Skuddet fra 18 meter fikk en god dupp og datt ned i krysset bak Bjørn i IL Tempo-buret som intet kunne gjøre. Hans første baklengsmål for IL Tempo var et faktum.

I pausen ble det satt fokus på kaptein Hoffs posisjonering i midtbanen, samt å være kronisk spillbar, uansett på banen han befant seg. Samtidig måtte Ove Hoff takke for seg grunnet løkkecupfotball (?) og Lars Bondlid entret banen som venstreback, sin favorittposisjon. Bondlid klønet det til for seg noen ganger med overambisiøse dribleserier lavt på banen, men spilte seg bra inn igjen med gode taklingsforsøk og en oppofrende spillestil. Fredrik Lamøy kom også inn, for en sliten Joakim Rønning, og bidro med innsats, vinnervilje og vant en hel del baller, selv om han foreløpig ikke greide å bidra med så mye offensivt. Den interne misnøyen med hverandre steg utover 2. omgang og IL Tempo skapte få sjanser. "Haaken" brente sin eneste sjanse i kampen 10 minutter ut i omgangen da han stormet alene gjennom mot keeper, som på utmerket vis avverget skuddet som hadde retning høyre kryss. Selv om Mausund ikke bydde på mye offensivt, hadde ikke IL Tempo lenger noe godt grep om kampen. Vi angrep ikke som et lag og det var noe tilfeldig over spillet vi presterte. Det var først 25 minutter før slutt, etter et dobbeltbytte at ting begynte å skje.

Arne Aaslid hadde ingen god dag på jobb på midtbanen og ble sammen med Tor Haakon Bjørgum ofret. To skikkelser som etter sommeren har vært meget sentrale i IL Tempos spill og scoringer. Joakim kom inn som høyre flanke, Thomas Osheim inn som spiss, mens Lamøy trakk inn som anker og Hoff spilte i en mer offensiv midtbanerolle. Selv om byttene utvilsomt var kontroversielle, var de umiddelbare frukter. IL Tempo begynte med ett å spille på bakken, fikk med backene i spillet og virket å være flere spillere på banen enn Mausund. Om sant skal sies var Mausund knapt over midten den siste halvtimen av kampen, og ballen..? den så de ikke mye til. 2 minutter etter å ha kommet inn på banen, scoret Thomas Osheim matchvinnermålet. Lamøy maste til seg å ta en corner, noe som Hoff godtok noe motvillig. Protestene fra sidelinja var mange, men det viste seg å være et lurt trekk. Selv om corneren virket høy og treg, vant Sarheim duellen på bakerste stolpe og headet ned til en aggressiv Osheim som stanget ballen i nota med sin første touch på ballen. Jubelen stod i taket og kuliminerte med at Osheim danset med cornerflagget lik Roger Milla i 1990-VM.

I motsetning til tidligere denne sesongen, hvor IL Tempo har slitt med å håndtere en ledelse, tok vi umiddelbart grep om ballen igjen. Vi spilte rundt Mausund-spillerne og angrep fra flere sider samtidig. Bevegelsene var mange, pasningene harde og presise og det virket som om både spillere og tilskuere godtet seg over det som ble vist. Sarheim og Osheim slo et par fantastiske innlegg hver fra nær cornerflagget, det ene ble headet i kryssfestet via keeper av Eirik Rønning, det andre ble etter hvert omsatt i scoring da et Sarheim-innlegg ble plukket opp av Eirik som passet perfekt til Ben Holan som knallet inn sitt andre for dagen og 5. for sesongen. Selv om 3-1 virket som en sikker ledelse og Mausund på ingen måte var med i kampen, tok det en stund før vi satte den siste spikeren i kista. Fredric pådro seg bl.a. et gult kort og Mausund hadde ett og annet frispark høyt opp på vår banehalvdel som de kunne utnyttet. Likevel var det ingen tvil om hvor seieren skulle gå, selv om 4-1-scoringen var av det heldige slaget.

Ikke det at det var noe tvil om at Eirik fortjente en scoring etter utrettelig jobbing, men han hadde neppe ventet å få ballen servert på en slik måte. Mausund-keeperen bommet totalt på en 5-meter og la ballen rett i beina på Eirik som enkelt kunne spasere ballen i mål 10 minutter før slutt. Konklusjonen etter dagens kamp får være at med dagens solide stall kan ingen IL Tempo-spillere regne med fast plass på laget. Prestasjoner på trening og kamp vil avgjøre hvem som starter neste kamp og spesielt Fredrik Lamøys holdninger og vilje etter å ha blitt vraket i to kamper på rad, anbefales herved som en god oppskrift.