IL TEMPO
1-0 Aaslid 13. (Holan)
2-1 E. Rønning 27. (O. Hoff)
3-1 Larsen 51. (Bekken)
4-1 Bjørgum 58. (Holan)
5-1 Halvei 64. (Bjørgum)
6-1 Bjørgum 72. (Bekken)

MAUSUND
1-1 25. min str

Sjansestatistikk: 23-4
Forhold: 30 grader varmt i sola. Herlig med sorte svetteavvisende drakter med lufteporer.

Krisesymptomene var som vanlig tilstede rett før kampstart på Terra-banen i dag. Selv om alt var tilrettelagt for en kamp av stor underholdningsverdi, var det kun 11 "Giganter" som hadde møtt opp ved kampstart. Bekken hadde på merkelig vis fått for seg at kampen startet kl. 15, mens Fredrik Lamøy måtte hvile seg foran graderingen til hvitt belte med gul stripe i kung fu på mandag.

Noen rokeringer måtte dermed gjøres og planen med å teste Erik Hoff på midtstopperplass og Steinar Larsen på benken, ble forkastet. Hoff sprudlet i "Lamøy-rollen" på sentral midtbane, og Larsen og Sarheim hadde full kontroll bakerst. Ben inntok Bekkens vanlige rolle og Frank Halvei fikk spesialinstruksjoner som indreløper. Fokus ble satt på sideforskyvninga i vår smale midtbane, slik at vi tvang Mausund til å forsøke seg på kantene, noe de ikke prøvde på engang, de forsøkte seg på midten, hvor vi alltid var tett befolket og som regel fikk ryddet opp i de småfarlige situasjonene som innimellom oppstod.

Valgene bakfra var gode helt fra starten av og Hoff var enda flinkere enn Lamøy til å skape rom på egen hånd gjennom stor bevegelse og gjorde kloke valg med ball. Stikkere, en-touch, støttepasninger, oppspill og noen i bakrom og på kantene. Kampen skulle etter hvert ende opp som kanskje den beste Erik Hoff har spilt som midtbanespiller i IL Tempo. Måtte det bare vare. Arne jobbet utrettelig kampen igjennom, og var den som tente varsellampa over målet da han klinket til fra 23 meter. Ballen sang i krysset, mens Ben Holan gestikulerte vilt fra midtbanen og påberopte seg assisten etter en forferderlig feilpasning som til slutt endte opp i beina til Arne. Onde tunger hevder det gikk titalls sekunder fra Ben slo pasningen til den faktisk kom frem til Arne.

Mausund hadde få eller ingen reelle sjanser og forsvarsspillet var sikkert gjennom hele kampen, med unntak av 5-10 minutter før utligningen. Eirik fjaset i vei på høyre back og det kuliminerte med en håndfull dødballsmuligheter for bortelaget som til slutt endte i et taklingsforsøk fra Magnus Sarheim som dommeren mente kvalifiserte til straffespark. Sarheims tredje straffeforseelse på to kamper, og det fjerde straffesparket i en IL Tempo-kamp så langt denne sesongen. Bjørn var sjanseløs med antydninger til strekkskade og symptomer på frostskader etter å ha vært arbeidsløs så langt.

Skeptikerne var ikke få på IL Tempo-benken, og Halvei mumlet igjen noe om "typiske Tempo-mål," men nesten før dommeren fikk blåst igang kampen igjen, stormet begge vingene/backene i angrep. Ove gikk på et Roberto Carlos-løp, mens Eirik "Ulrich Møller" Rønning luktet Oves chip på bakerste stang. I ekte "Rønning-stil" jokket Eirik ballen over linja og bejublet scoringen med resten av laget.

Halvveis ut i omgangen dukket også Geir Bekken opp, som senere i kampen stod for to assists, men ikke minst ved flere anledninger viste antydninger på kjedsomhet, da han i stedet for å kontre, begynte å gå bakover på banen for å dra av folk, gjerne flere ganger. Etter kampen uttalte Bekken at uansett hvor lite han sprang, hadde han rom uansett, "det var nesten så jeg begynte å jogge bakover..."

3-1-målet var en perle av en stupheading. Geir Bekken slo en av mange gode dødballer. Innlegget smalt i bakhodet på en fallende Steinar Larsen og ballen smalt i nettet bak en forfjamset keeper som kunne forberede seg på å finne frem kuleramma. Minutter senere fikk "Haaken" sin første skikkelige sjanse i kampen, da Ben danset forbi et par mann og "Sugarboy Dandy" gjorde ingen feil. Samme taktikk ble benyttet på 5-1 og 6-1 også. Mausund begynte å stå høyt og etter en rekke offside-avblåsninger, grodde selvtilliten for høyt i Mausund som febrilsk ropte etter offside selv om de stod på IL Tempo sin halvdel. Bekken spilte gjennom "Haaken" som serverte Frank Halvei på et sølvfat, som nå er nr. 2 på toppscorerlista.

6-1 fikset "Haaken" selv, da Bekken slo sin siste pasning forover på banen, før han begynte med sine gjøglerier. Formasjonene forsvant totalt etter hvert, med Eirik, Ben, Frank, Joakim og Steinar som spisser. Erik Hoff hadde på dette stadiet gått ned som stopper og var sammen Arne og Magnus kontinuitetsbærerne kampen gjennom som stod frem med enorm vilje og innsats. Spesielt Arne stod frem som IL Tempos Vieira og var involvert i det meste. Enten han gikk på løp, jobbet hjemover, vant dueller og spilte fornuftig, i tillegg til suseren i krysset.

Ove og Eirik fikk spesielle instruksjoner om å sikre innover på banen bak stopper som gikk i duell og Mausund kom aldri rundt på kantene. De forsøkte å spille opp på en møtende, endog lite bevegelig, spiss og det var kun de gangene Sarheim og Larsen ble litt for ivrige etter å frata han ballen feilvendt at det var grunn til redsel. Feilvendt spiller er en ufarlig spiller så lenge han ikke har med seg støtte, noe han sjelden hadde. Mausund forsøkte å hale ut tiden gjennom å bytte nærmere 20 ganger, men i dag virket det som om byguttene var adskillig bedre trent enn øyhopperne.

Mausund bidro likevel til å skape en morsom og sosial ramme rundt kampen, med humoristiske kommentarer både fra benk- og tribunehold. IL Tempo har satt av 7. august i kalenderen for lengst og vi gleder oss til å reise utover til Mausundvær for å hente tre nye poeng.

PS: 2-1 målet er det evige beviset på hva totalfotball står for og hva slags fotball IL Tempo ønsker å spille. Venstrebacken (Ove Hoff) stormer ned langs siden og får ballen inn foran mål, hvor høyrebacken (Eirik Rønning) bryster ballen over linja.