BYNESET
1-1 26. min

IL TEMPO
0-1 Rønning 18' (Lamøy)
1-2 Rønning 37' (Lamøy)
1-3 Preller 62' (Rønning)

Sjansestatistikk: 5-14
Forhold: Varmt, flott gressmatte. Romslig atmosfære. Byneset varmet opp, det gjorde ikke vi. IL Tempo tok det hele litt "frisbee" så det ut til. Byneset virket sjokket.

Etter å ha rykket inn annonser etter nye spillere i flere skitne blekker som "Lek med Steinaldo" og "Tren deg fet med Vidar Jenssen" greide vi denne gangen å stille lag. Forrige episode av kriminalnovellen "IL Tempo mot 4. divisjon" bestod som vi husker av kun 10 menn og det blir det lite spenning av. Av de heldige utplukkede var Robert Preller og Ronnie Gjevik. Etter litt om og men dukket også Vidar Jenssen opp, som måtte bryte av videoinnspilling til sin nye slankevideo for å rekke kampen. Også Fredrik Lamøy gjorde sitt etterlengtede comeback for IL Tempo. Selv om han før kampen virket noe småfet, butt og taktløs, viste han utover kampen at flankespill er som å sykle. Du går på trynet de første gangene, men så går det bedre etter hvert.

Keepersituasjonen var tilsynelatende verre enn noen gang og grunnet Ove Hoffs mystiske og utspekulerte hekseskudd, eller var det lumbago?, måtte vi ty til drastiske rollebytter. Valget falt til slutt på Steinar Larsens tredje personlighet, Steinardo, som debuterte for IL Tempo i bortekampen mot Mausund. Den gang som i dag, tok Steinar en Jamtfall, men tok også frem en rekke tigersprang og feberredninger da Byneset som verst lempet ballen inn i vår 16-meter. Også et par klareringer på hel volley som bakerste mann tok Steinardo frem. Rett til værs selvsagt.

Da formalitetene var unnagjort, puppene teipet og singletene erstattet til fordel for tettsittende IL Tempo-skjorter, var vi klare til kamp. Riktignok glemte vi oppvarmingen igjen, men med solid bakrus fra dagen før og varmeapparat på full spiker, så vi ganske så svette ut der vi stod og pratet om været, hakket i frisbee'en og hvor mye vi skulle drikke på lørdag, dagen før oppgjøret mot Romolslia.

Kampen åpnet heller dårlig for vår del hvor flesteparten så ut til å ha fått solstikk eller fire tequila for mye. Ingen jobbet, taklet, pratet eller andre fornuftige ting man kan gjøre på en fotballbane. Ikke at Byneset var stort bedre, men de jobbet i alle fall knallhardt og taklet hver gang de fikk muligheten. En gang taklet de ballen så hardt at all luften gikk ut av den og den måtte byttes ut allerede etter 15 minutter. Da lo Vidar på sidelinjen og slo seg på låret så magen disset.

Ronnie Gjevik ble etter hvert beordret i garderoben for å skifte sko, mens Robert Preller ikke fikk til å løpe fordi shortsen var så trang. Etter hvert som vi fikk kranglet ferdig og fjaset og maset litt, tok vi grep om kampen. 4-3-2-1 formasjonen begynte å virke og dynamoen begynte å bli varm. Girskiftet gikk som smurte og IL Tempo-hjulene begynte å snurre. "Ingenting er som nysmurte tannhjul og et smertefritt girskifte," humret Steinar og spyttet i hanskene. Ronnie og Vegar bytter etter hvert plass i midtforsvaret og Bynesets raske ving ble nøytralisert samtidig som Ronnie gikk seirende ut av de fleste basketakene med Bynesets noe korpulente tanksenter.

Lamøy begynte å terrorisere sin back på høyresiden med en rekke røverhistorer og skrøner han har fortalt mange ganger før og backen gikk fem på. Etter flere gode innleggsforsøk og dribleserier lykkes Lamøy å legge ballen på bakerste stang hvor Eirik Rønning befant seg. Rønning som begynte å vaske draktene 5 minutter før oppmøte satte bredsida til fra 5 meter og ballen lirket seg inn helt borte ved stolperota.

Men ledelsen skulle ikke vare. Som mot Nidaros fikk en Byneset-spiller vandre fritt nesten fra sidelinja og inn mot målet før han fikk spille gjennom en kompanjong som kom alene med Steinardo. Keeperfantomet, som minutter tidligere hadde avverget en tilsvarende sjanse med et tigersprang, måtte denne gangen se ballen gli mellom hendene og i mål. Målet føltes akkurat som mot Mausund for snaue to uker siden, men som den gang kom vi nådeløst tilbake. Lamøy inviterte til tivoli på høyresiden og tok denne gang ikke engang betalt. Alle som ville fikk lov til å være med på festen og ingen gikk hjem skuffet. 10 minutter før pause var virvelvingen igjen på farten etter å ha blitt spilt gjennom av Erik Eikebrokk. Dommer Strømsvik lot fordelen gå og det er nok Eirik Rønning glad for som fra straffemerket bredsidet ballen (kontrollert?) med venstra akkurat der hvor han satte førstemålet. Oppskriften var den samme. Innlegg Lamøy til Rønning. MÅL og 2-1 ved pause.

Vidar var raskt på pletten og lurte på om han skulle inn snart. "Trener, skal jeg inn snart trener?" Det lover gått med et inspirert mannskap også på benken. For i IL Tempo er som kjent innbytterne de viktigste spillerne. Robert Preller ville også være viktig og besørget 3-1 før han byttet med Vidar. Men før det hadde Erik Eikebrokk vært på ferde innenfor 16-meteren og fikset straffespark, akkurat som mot Mausund. Kaptein og tidligere straffesparkbomeksekutør ble satt til side og Eikebrokk brøt med det regelen om å ta straffen når du selv er felt. "Jeg angrer som en hund, jeg kunne jo fått en assist om Hoff hadde tatt det," sa Eikebrokk i en kommentar etter kampen. "Men ballen spratt på en tue, jeg burde fått tatt det om igjen." Ballen gikk høøøyt over mål og går nå i samme bane som Vidar Jenssens skudd.

Kvarteret etter Prellers scoring falt IL Tempo veldig tilbake på banen, etter å ha kjørt show og tekniske finesser på høyt plan. Byneset kom inn i kampen igjen fordi IL Tempos totalt mangel på press tillot det. Heldigvis var Steinardo på pletten når det trengtes og ingen savnet Ove Hoff i akkurat denne kampen. (Ove Hoff har som kjent vunnet alle kamper han har stått i mål denne sesongen, noe også Steinar har gjort.) Byneset kom til få sjanser, men et par velplasserte skudd fra 20 meter kunne resultert i en ufortjent redusering. Spesielt skuddet som gikk stang ut, kunne med litt mer hell gitt tellende resultat. Bynesets eneste gode periode i kampen varte dog ikke lenge, for IL Tempo satte presset høyere på banen, foret Vidar Jenssen med baller i bakrom, uten at han løp på noen av dem. "Baller i bakrom teller ikke, jeg vil ha dem i mageregionen som sit-ups-erstatning," konkretiserte Vidar etter kampslutt og fektet med armene (som push-ups-erstatning?). Kampen ebbet ut uten flere sjanser, men Eirik Rønnings enmannsshow på venstresiden er likevel verdt å nevne. Med 3 mann på blank goal vender Rønning bort 3 mann i drømmen om hat-trick og løfter ballen i tverrliggeren og over fra 3 meter.

Ingen kuriositeter i dag, men det kan nevnes at IL Tempos neste scoring blir det 200. målet i seriesammenheng. Mens i neste bortekamp har vi muligheten til å score vårt 100. bortemål i seriesammenheng.