Greide nok en gang å stjele showet, dvs. pokalen, etter at IL Tempo feiret seriemester-skapet med champagne-sprut, t-skjorter med gullskrift og den største pokalen som noengang har vært vest for Lerkendal.

H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt

IL Tempo gikk ut i hundre foran nærmest fullsatte tribuner på Hammersborg kunstgress. Planen var like klar som den var enkel, press høyt og press med mange. Tving utekniske Vestbyen-spillere til å gjøre (mange) feil på egen halvdel og slakt laget som tror de har knekket IL Tempo-koden. Planen slo til så det sang, i alle fall så lenge spillerne hadde tro på den og gjennomførte sine oppgaver.

For etter at Morten Solem snappet ballen på 7 meter og scoret alene med keeper, var det mye som tydet på at IL Tempo skulle gjøre akkurat det, å knuse Vestbyen. Men da Bent Skretting tapte sin første av altfor mange dueller på 20 meter, kunne det virke som det gikk en støkk i IL Tempo-spillerne. Og da hjalp det ikke engang med verbal støtte fra tribunen. For mens desibelnivået fra tribunen steg til uante høyder, spilte IL Tempo til tider sin dårligste fotball på hele sesongen. Det var ikke mange gangene at laget greide å rulle ballen i laget mer enn 3-4 trekk. Nervene bygget seg opp utover kampen, merkelig, tatt i betraktning at Vestbyen måtte vinne kampen med seks mål for at IL Tempo IKKE skulle bli mestere.

For selv om planen var god, ble den på langt nær gjennomført til punkt og prikke. Indreløperne Ivers og Åsmund gjorde sammen med trioen på topp en utmerket pressjobb, men fikk lite eller ingen hjelp fra statiske backer. Vestbyen greide etter hvert å utnytte at IL Tempo-spillerne ikke lenger var like friske i beina og greide å etablere spill på sin venstre midtbane. En balldyktig indreløper greide ofte å ta ned ballen og vende spillet med diagonale drylere i retning en mer og mer usikker Bent Skretting. Uten at det ble de store sjansene ut av det, var det tydelig at IL Tempo på langt nær følte seg komfortable defensivt...

Lagledelsen forsøke å spille ut sitt kanskje sterkeste kort for dagen, nemlig en rekordstor tropp (på 20 mann), men dette ble kanskje også kampens bane. For uendelig mange omrokeringer underveis, spillere som spilte i 3-4 forskjellige posisjoner (les Hoff) ga lite rom for å tilpasse og tilvenne seg nye medspillere. Da IL Tempo midtveis i 2. omgang begynte å spille seg til sjanser, ble nye innbytter lagt ut som hindringer for videre fremganger.

Akkurat som i 1. omgang tok laget ledelsen, denne gang etter krigersk innsats av Marius Larsen Strand, som headet gjennom en annen innbytter, Tor Haakon Bjørgum, som ikke gjorde noen feil fra sin favorittposisjon ute på venstre. Haaken feiret sin 2. scoring for året og markerte tydelig sin glede. Men etter nye bytter mistet IL Tempo påny taket på kampen og Vestbyen fikk mer tid med ball. Helt ut av det blå angriper laget på sin venstreside hvor Thorsø er fullstendig overlatt til seg selv. Innlegget stoppes av Tor Martin Olsen, men returen er Christian Mjølhus for sent til å gjøre noe med. Vestbyen utligner, på sin første sjanse i 2. omgang. Det neste 10-minuttet eies av hjemmelaget, og foruten en fet sjanse som Stian Finckenhagen misbruker fra samme posisjon som Haaken, er det flaks at IL Tempo ikke ligger under.

Kampen ebber ut med 2-2, et resultat som begge lag virket fornøyde med på slutten. Vestbyen hadde ikke mange krefter igjen, mens et IL Tempo-lag virket fornøyd med å unngå å tape og fortsatt kunne skryte av å ikke ha tapt på bortebane på over 3 år.

Så kunne festen starte.

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" - For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk