Trenerskiftet midt i sesongen bar ikke umiddelbare frukter. Etter en medioker vårsesong var vi allerede hekta av i opprykkskampen. Men vi reiser oss utover høstsesongen, og vinner seks av de sju siste kampene.
De to siste kampene er jeg oppriktig stolt over. Melhus-kampen var en altfor jevn batalje, men vi haler i land seieren etter massivt press mot slutten.
Den største skalpen må likevel sies å være Gimse. Etter en strålende førsteomgang av oss, scorer Gimse på sin første sjanse. Etter noen år i IL Tempo, var jeg redd for «IL Tempo-syken» - å bukke under i motgang. Denne gangen snudde vi kampen, og kanskje er det på tide at det går en liten faen i oss når vi møter motgang.
Sesongen sett under ett kan vi vel være mellomfornøyd med. Høsten var spennende med tanke på kommende sesong. Men vi har fortsatt en del å jobbe med, både taktisk, teknisk, fysisk og ikke minst utenfor banen.
Er vi heldige, kan vi stille samme tropp neste år. Og det er viktig. Gomez, Skåren, Boris og Sandnes har alle vært klare forsterkninger: Gomez med finter og fart. Skåren med tidenes letteste steg. Sandnes som krangler med stanga om ballen skal inn eller ikke. Og Boris med sin fløyelsmyke røst og alltid fordømt perfekte hår.
| «...og Boris med sin fløyelsmyke røst og alltid fordømt perfekte hår...» |
|
Det første Skåren etterlyste, var garderobekultur. Det er synd og skam at IL Tempo mangler garderober. Klubbhuset har vel alltid vært på Three Lions. Garderoben har vært bilen eller innbytterbenken. Her må kanskje enkelte sjeler ta ansvar og ordne flere sosiale arrangement.
Til slutt vil jeg takke alle for et bra IL Tempo-år, spesielt til alle de som utrolig nok gidder å trene, sjefe, lede, drifte, arrangere, tilrettelegge og holde ut med 20 barnslige 30+ åringer. Dere har gjort en utrolig jobb, og det står respekt av dere.
Fortsettelsen kan bli spennende, og jeg gidder ikke sitere en viss fyr jeg aldri har møtt (Frank Halveis "Neste år" red.anm)
Ønsker dere alle en lett og rask IL Tempo-høst!
«