IL Tempo Country Club - et 3 stjerners stjernelag for små og mellomstore idrettsutøvere

   ‹ IL TEMPOS SALAZAR: Bruno Coelho tok ansvar da Hoff, Sarheim, Eikebrokk, Asklund, Johnsen og Røstad manglet - og vant. (Foto: Andreas Gullaksen)

 Bruno Coelho: Er en ny diktator født?
20/03/16 › Ingen Hoff. Ingen Sarheim. Ingen Eikebrokk. Ingen Asklund. Ingen Johnsen. Ingen Røstad. Bare Bruno!

 

 
 
 
Skrevet av
Erik Eikebrokk
 
 
 
 
 
 

   ‹› LES OGSÅ
   › 5. divisjon avdeling 3 › Tabell og resultater
   › Kalender › Terminliste for IL Tempo 2016

   › Statistikk › IL Tempo-børsen

   ‹› RELATERTE SAKER
   › 19/03/16 › Etter kampen: IL Tempo 6-1 Kolvereid IL
   › 17/03/16 › Odd Iver Røstad: – IL Tempo-angriperne trenger mer avslutningstrening!
   › 15/03/16 › IL Tempo-spillere i tottene på hverandre på trening: – Det var helt galehus!


(Malvik/Romolslia) For snart 12 år siden kom Bruno Coelho til Norge, uten å forstå ett ord norsk. I går ledet han IL Tempo for første gang - til seier 6-1 over Kolvereid IL - etter det Vidar Guttormsen beskrev som "tidenes lengste pep-talk".

MANGE SJEFER, MEN BARE ÉN LEDER
I Erik Hoffs påskefravær har laget denne sesongen blitt ledet av både Jørn Ove Asklund, Magnus Sarheim og Odd Iver Røstad. I 2015 fikk Håkon Hiller tilsvarende ansvar. I 2014, John Johnsen og Emil Hauge. Før dét igjen, Erik Eikebrokk.

 
Jeg hadde
en taktikkbok og en plan

– Ingen Hoff. Ingen Sarheim. Ingen Asklund. Ingen Røstad. Ingen Johnsen. Ingen Eikebrokk.

Da navneleken omsider var over, stod ett navn tilbake: Bruno Coelho, fra Funchal, en liten by på den portugiske øya Madeira.

– Jeg hadde en taktikkbok og en plan, forteller Coelho til IL Tempo PLAY dagen etter dagen.

PLANEN
Planen var å stå samlet sentralt i banen og tvinge Kolvereid til å slå langt eller mye sideveis.

Bortelaget eier ballen de første ti minuttene, men Coelhos soldater får til slutt betalt for tålmodigheten.

– Det gikk helt etter planen; det var bare et spørsmål om tid før vi skulle få en farlig kontring.

Tre strake tap ga seg forrige uke utslag i høy temperatur på trening, da flere spillere røk i tottene på hverandre. Spillerne kranglet åpenlyst, først på trening - så i media - og meningene var delte om dette var 'årets beste' eller 'årets verste trening'.

Med mange forfall i dagene før kampen var det usikkert hvor smart det egentlig var å legge en treningskamp så tett på påskeferie og nasjonal kvikk lunsj-epidemi.

– Det var godt humør, mye prating og god defensiv jobbing fra samtlige, hevder Coelho.

Jeg hadde
glemt at laget
var norsk

HVIS DET FUNKER - IKKE FIKS DET
Coelho må takke keepervikar Robert Preller for at Kolvereid ikke scorer i første omgang. Med ledelse 3-0 ved pause føler spillergruppa seg sikker på seier, og etterspør en mer offensiv spillestil.

– Jeg er mer vant til Salazars (tidligere totalitær leder i Portugal) diktator-stil, så noen taktikk-forandring kom ikke på tale.

Når lagene tusler ut på banen for de siste 45 minuttene, er Coelho sikker på at han har spillergruppa bak seg.

Men...

– Jeg hadde glemt at laget var norsk og at nordmann ikke har noe særlig tro på énmannsshow.

STRUKTUREN FALLER
IL Tempo-spillerne begynner å presse høyere i jakten på flere scoringer, og Kolvereids friske innbytterbein får boltre seg i nye og store rom på midtbanen.

Og verre skal det bli.

Tilfeldig sier
noen; genialt
sier jeg

– Da jeg byttet ut meg selv, ble det anarki!

Kolvereid kjemper seg inn i kampen. Til tross for iherdig og oppofrende forsvarsspill fra midtstopperduoen Eirik Ness Skåren/Guttormsen og keeper Preller skjer det uunngåelige: Kolvereid reduserer.

Fra benk roper Coelho strenge instruksjoner, og flytter en mer løpssterk og lydhør Martin Husevåg opp som indreløper. Portugiseren mener justeringen viser prov på hans ledertalent.

– Den taktiske forandringen fikk kampen tilbake på riktig spor. Tilfeldig, vil mange sikkert påstå; genialt, påstår jeg.

SPARER DET BESTE TIL SLUTT
På stillingen 4-1, med mange slitne bein på banen, åpner kampen seg endelig opp. IL Tempo-spillerne får endelig løpe fra seg som de vil, og Coelho entrer banen for å sette prikken over i'en. Anledningen er et noe tvilsomt straffespark som dommeren har tildelt hjemmelaget.

– Fabian legger seg ned i feltet og får straffe. Det var aldri noen tvil om hvem som skulle ta den.

Jeg var kald
som en diktator på sju meter

Dette til tross for at Coelho ikke har scoret siden juni 2008 - nesten 3000 dager.

– Keeper gikk én vei, ballen gikk selvsagt en annen vei, forteller målscoreren, som om det var den naturligste ting i verden.

– Jeg var kald som en diktator på sju meter, legger han til uten å utbrodere ytterligere.

Med Coelho inne på banen igjen tar IL Tempo frem det beste av det beste. Ballen går innom alle hjemmelagets ledd før den ender hos evighetsmaskinen Andreas Gullaksen.

– IL Tempo har stått opp fra de døde, og en ny diktator er født, sa Coelho.




---
Følg IL Tempo på Facebook:



 

Utviklet av EE33 for IL Tempo