TIRSDAG 17. AUGUST 2010

Nytt rødfarget IL Tempo-kort. Vegar Olsen utvist for 5. gang:
HUDFLETTES AV MEDSPILLERNE

(Romolslia) Etter vedvarende surmuling og negativt kroppsspråk, ble Vegar Olsen på lørdag utvist for 5. gang i IL Tempo-karrieren. Dermed har den iltre midtstopperen utlignet Erik Hoff og Tor Haakon Bjørgum. Nå anklages Olsen for å være katalysatoren i det som har utviklet seg til en ukultur i IL Tempo denne sesongen.

- Vi kan ikke drive å dra på oss unødvendige gule og røde kort. Én ting er å få kort for taklinger, slik som Preller (Preller fikk gult kort for å vingeklippe en motspiller red.anm), men å få gule kort for å kalle dommeren invalid, spytte på motspillere og klapse til motspillere i bakhodet er helt unødvendig, sier en IL Tempo-spiller, som ønsker å være anonym i frykt for å bli utsatt for Olsens sklitaklende vrede på neste trening.

Spilleren er dog ikke alene. Flere roper et varsku. Én mener dessuten at tendensen er at det er de gamle og rutinerte spillerne som oftere og oftere mister hodet.

- Kanskje er de redde for plassen sin? At de tyr til verbale stunt for å få oppmerksomhet?

- De gamle er fortsatt dummest? sier en av de yngste IL Tempo-spillerne i et forsøk på å være morsom.

Delte reaksjoner
Også Morten Solem pådro seg et unødvendig gult kort etter å ha latt sin frustrasjon gå utover dommeren. Heller ikke Solem går fri for kritikk.

- Det er vel ingen spiller i IL Tempo hvis entusiasme smitter mer enn Solem sin. Men den må brukes til lagets beste. Vi er jo et godt lag som ikke taper kamper, hvorfor skal vi da miste hodet over at vi ikke vinner alle kamper 5-0? spør en annen.

Solem har lenge fremstått som lagets moralfyrste og har tidligere hudflettet spillere for å ha fokus på feil sted og spille med hodet under armen. Derfor er det kanskje overraskende at det nå er Solems hode som blir krevd for hugg.

- Solem og Olsen plaprer for mye. De må knebles for sitt eget beste!

- Fornuftig av Olsen. Karrieren varer lenger om han fortsetter å bare spille annenhver kamp!

- Solem burde heller konsentrere seg om å score på sjansene sine i stedet for å følge med på alt dommeren foretar seg.

- Det er jo det reneste stand up-showet hver gang IL Tempo spiller kamp. Vi koser oss på tribunen. Det er ikke så farlig om IL Tempo vinner eller ikke, så lenge det er underholdende, sier en publikummer.

Fare for ukultur?
En idrettspedagog, som kjenner godt til IL Tempo, peker på at det kanskje henger igjen en følelse av overlegenhet fra triumfferdeni 5. divisjon, hvor utrente IL Tempo-spillere lekte og koste seg til storseiere helg etter helg. Pedagogen tror at laget kanskje ikke helt har våknet opp til virkeligheten etter opprykksrusen fra fjor høst.

- Utøvere som tror for godt om seg selv, har en beviselig tendens til å forvente en gevinst helt feilproposjonert målt etter innsats. Fotballspillere som er vant til å vinne og som sjelden er nødt til å stå opp mot overmakten og møte motgang, henger raskt med hodet når det går dem i mot.

Pedagogen legger frem en rekke eksempler på fotballag som har oppnådd suksess det ene året, men mislykkes totalt det neste. Han sammenligner prosessen med en mislykket rakettoppskyting.

Lag som Start, Fredrikstad og Nottingham Forest er bare noen av eksemplene på det som på engelsk omtales som trigger-confidence.

- Dette er ikke noe nytt innenfor lagidretten. Det bygges opp en falsk selvtillit, en form for overlegenhet som i det korte bidrar til økte prestasjoner, men i det lange løp bryter ned selvinnsikt og ydmykhet i forhold til egen kompetanse. Det ender som oftest med frontalkræsj mellom drøm og virkelighet.

- En som vet det beste for alle andre, vet sjelden det beste for seg selv, avslutter pedagogen kryptisk.