10.06.2010 07:27
Postet av Tor Martin Olsen / Spiller-blogg

...På reisefot med Kula
jakten på kjærligheten...

(Trondheim City) Jeg spør min utkårede om hun vil være med på kjærlighetsferie til idylliske Roma. Hun takker umiddelbart ja, såklart. Men det hun ikke visste, var at jeg brukte ”kjærlighetsferien” som et dekke for et av mitt livs største scoop. Det har meg nemlig forekommet at i en av Romas gater ligger det et bygg, ikke hvilket som helst bygg; men selveste IL TEMPO-bygget!

Etter å ha opplevd det kulturelle, shoppinggatene og alt annet uvesentlig Roma hadde å by på følte jeg det var på tide å finne målet for reisen.

Jeg fant ikke bygget på kartet og begynte å lure på om dette var et tegn på at bygget ikke er ment å finne, men det var heldigvis ikke tilfelle. For første person jeg møter, spurte jeg: ”Do you know where IL Tempo building is?” på gebrokkent engelsk. Det lyste opp i øynene hans og smilet kom frem som om det var julaften og han var 8 år igjen. ”Yes of course!” utbrøt han før han pekte i retning nord av gaten vi var i ”Up this street… dritto-dritto”. Og jeg begynte umiddelbart å kjenne det italieneren følte. Spenningen, gleden og fantasien rundt det uvisse.

IL Tempo-bygget, hovedkvarteret ligger i en av Romas mest opplyste gater Via Del Corso. Via del Corso har sitt navn etter corse, karnevalets hesteveddeløp, som ble flyttet hit på pave Paul IIs bud midt på 1400-tallet. Den er en av Romas absolutte hovedgater. 48 steinkast fra Colosseum hvor antikken Roms gladiatorer kjempet for livet skulle jeg nå gjøre meg bedre kjent med gladiatorene som jobber for IL Tempos suksess de siste årene.

Når jeg ankom Piazza Colonna og bygget, eller skal vi kalle det Palasset av et hovedkvarter ble jeg helt slått ut.

Utenfor står det en 41,9 meter høy søyle hvor IL Tempos historie er risset inn i stein. På toppen en statue av Erik Eikebrokk iført en kappe med en glorie over hodet. Et tegn på at han er IL Tempos frelser vil jeg tro! Området er fullt av uniformerte politimenn med biler og våpen. Man beskytter tydeligvis IL Tempos arkiver med jernhånd.

Med tanke på størrelsen på bygget, det enorme vaktholdet og ikke minst renholdskostnadene på dette monstrum av et bygg begynner det å gå opp for meg hvorfor kontigenten i IL Tempo er skyhøy og hvor alle pengene tar veien!

Solen reflekteres av et skilt på bygget og blender meg… Jeg tar noen skritt nærmere og navnet IL Tempo lyser opp foran meg. Jeg klarte det! Jeg fant frem!



Spenningen stiger for hvert skritt jeg ta. Ville jeg bli gjenkjent? Var Judas-stempelet mitt fjernet? Ville autografjegerne strømme til? Og hvem sitter egentlig bak IL Tempos lukkede dører…?

Jeg kjenner pulsen stige etter hvert som jeg nærmer meg inngangsporten. En av politimennene iført pilotbriller vender seg mot meg. Svetteperler renner ned fra pannen hans idet han tar ett fastere grep rundt geværet sitt. Jeg får en klump i halsen mens øyeblikket da jeg signerte kontrakten med Malvik passerte i revy for øynene mine og tanken om Judas-stempelet lå og svirret i bakhodet mitt.

Jeg tar sakte opp venstre hånd over hodet og den høyre hånden sakte men sikkert på innsiden av jakken. Skjelvende klarer jeg forsiktig å fiske frem en kopi av kontrakten som viser at jeg atter en gang var IL Tempo-spiller. Politimannen smiler, rister på hodet og lar meg passere.

Jeg trår over dørterskelen og entrer en mørk og kald gang hvor det sitter en eldre dame i resepsjonen bak et skuddsikkert glass. Jeg merker med en lettere skuffelse at når hun ser på meg er det ingen umiddelbar gjenkjennelse! Hvem på Old Trafford vet vel ikke hvem van der Saar er? Hvem på Stadio delle Alpi vet ikke hvem Buffon er?!  Skuffelse blir til kritikk og jeg spør dama bak glasset ” Veit du itj kæm æ E eller??” Dama ser på meg som et stort spørsmålstegn før hun utbryter i sinne og italienske gloser lager sprekker i det skuddsikre glasset! Hun peker på et skilt hvor det viser at kameraer er forbudt og hun viser meg det røde kortet og undertegnede får marsjordre!

Slukøret vender jeg nesen mot utgangen og skuffelsen over å miste muligheten til å avsløre bakmennene til IL Tempo er tung å svelge. Jeg var jo så nære!!

Et skilt dukker opp foran meg på vei ut.

"Societa' editrice IL TEMPO S.p.A”   - Nyhetsbyrået IL TEMPO?
Akkurat da følte jeg meg utrolig dum. Her hadde jeg tatt turen helt til Roma for å finne hovedkvarteret og drivkraften bak Tempos sportslige suksess, og så finner jeg lokalene til iltempo.no...

Så feil kan man ta.