IL Tempo (4-4-1-1):
6.
KETIL THORSØ
5
4.
THOMAS MJØLHUS
5
26.
VEGAR OLSEN
6
23.
VIDAR GUTTORMSEN
-
3.
ANDREAS THYGE NIELSEN
5
19.
ROBERT PRELLER
7
14.
VIDAR JENSSEN
-
12.
MAGNUS NIELSEN
6
24.
TOR MARTIN OLSEN
5
21.
*VIDAR SKAGET AUNE
7
22.
MORTEN SOLEM
6
18.
ÅSMUND NIELSEN
6
42.
***ERIK EIKEBROKK
7
10.
**TOR HAAKON BJØRGUM
7
15.
YAVUS AKBINA
5
SNITT:
5,92
Dagens Kinderegg:
THOMAS MJØLHUS

Følte at han i midten av 2. omgang ble tatt grusomt stygt, for n'te gang. Gikk i vertikal klikk mot spilleren og raste mot dommeren. Mannen i svart hadde nesten ikke noe valg da Mjølhus brølte etter taklingen: "Dommer, nå må du begynne å finne frem kortet. Det var 3 minutter for seint." 3 minutter for seint inne i en takling. Det er seint...

Live!
75' Bytte IL Tempo (Preller ut)
75' Bytte IL Tempo (Jenssen inn)

70' Mål 1-4 IL Tempo (Erik Eikebrokk. Pasning fra Åsmund Nielsen)

68' Gult kort Leinstrand (3 minutter for sein)

57' Bytte IL Tempo (M. Nielsen ut)
57' Bytte IL Tempo (T. Olsen inn)
57' Bytte IL Tempo (Bjørgum ut)
57' Bytte IL Tempo (Akbina inn)

56' Mål 1-3 IL Tempo (Tor Haakon Bjørgum. Pasning fra Åsmund Nielsen)

51' Mål 1-2 IL Tempo (Erik Eikebrokk. Ping-pong fra Vegar Olsen)

33' Mål 1-1 Leinstrand ()

24' Mål 0-1 IL Tempo (Magnus Nielsen. Innlegg fra Tor Haakon Bjørgum)

19' Bytte IL Tempo (Guttormsen ut)
19' Bytte IL Tempo (Thyge Nielsen inn)

 
0
SJANSER
12
2
SKUDD PÅ MÅL
9
2
SKUDD UTENFOR
14
0
STOLPESKUDD
0
3
HJØRNESPARK
5
1
OFFSIDE
5
1
GULE KORT
0
0
RØDE KORT
0
15
SPILLERE BENYTTET
15
30%
BALLINNEHAV
70%
KAMPREFERAT:

Leinstrand hadde på forhånd varslet krigsbunad, spisse sverd og en scoringssugen Espen Sjøvoll i front for opprørske og blodsugne hjemmesoldater, som skulle kunne hamle opp med hvilken som helst armé.

Lojale fans så for seg en historie så episk at det ville bli fortalt løgnaktige skrøner og røverhistorier i lange tider etter kampen. En kamp dagens spillere stolt kunne fortelle til sine barnebarn og barnebarns barn. En historie for generasjonsbøkene.

90 minutter de sent, om noensinne, skulle glemme. Leinstrand-spillernes stolteste øyeblikk. Dagen de slo IL Tempo.

Det viste seg å være tomme drømmer. Dumme drømmer.

Det kan godt være Leinstrand aldri glemmer kampen. Men historien vil måtte omskrives. Den ble nemlig ikke slik de hadde forventet. For onsdag 29. juni 2011 gikk Leinstrand på et nederlag så stygt at skammens tåke vil henge over fremtidige generasjoner som et gjenferd. Som et mareritt som hjemsøker dem hver gang navnet IL Tempo nevnes dem i en sammenheng.

Og den kunne vært verre. Veldig mye verre. For resultatet er kanskje det mest løgnaktige i moderne tid. 4-1 burde vært 8-1, 10-1, på en god dag 12-1.

Kanskje enda mer. Det kan sies, uten å bli beskyldt for å overdrive.

For om sant skal sies var det smått utrolig at Leinstrand i det hele tatt scoret. På sin eneste sjanse i hele kampen. Og det var ikke engang en sjanse.

Standarden ble satt tidlig. IL Tempo stilte med tilnærmet samme mannskap som i de to foregående kampene. Siden sist gikk Kula ut av målet og bursdagsbarnet Ketil Thorsø ikledte seg lyseblått. Magnus Nielsen kom inn på midtbanens høyreside for en skadeplaget Vidar Jenssen.

Leinstrand forsøkte å sette igang smått, spille fri møtende midtbanespillere. De var ikke engang i nærheten. Fra 60 meter og inn var det stopp. Eller lemp. Som oftest det siste. Barnemat for IL Tempo-forsvaret.

Tendenser til store IL Tempo-sjanser var der hele veien. Men det stokket seg som oftest litt rundt 20 meter. Et område på banen som stort sett var overbefolket. Trangt og lite rom. Det ble med halvdårlige skuddforsøk fra 20, forsøk på fikst trekantspill og en og annen ufarlig dødball.

Inntil Haaken, for en gangs skyld, utfordret i bredden. På venstre. Avanserte forbi backen sin, ned til dødlinja og innlegg på lengste. Der var dessverre ingen. I alle fall ikke noen hodespillere å legge merke til. Bare IL Tempos minste nordmann, Magnus Nielsen.

Men vent. Hva skjedde?

Fra 7 meters hold stiger "Cannonball" til værs. Og header. I krysset. Et klokkerent treff på et innlegg som var 10 cm for høyt for han. I det ballen er på vei ned header Nielsen tilbake der hvor innlegget kommer fra. Og ballen daler pent og pyntelig ned i krysset.

Pekefinger i været. Og avviser straks påstandene om at det hele dreide seg om flaks. Iskald beregning. IL Tempo var endelig igang. Hadde tellende resultat på papiret. Nå skulle Leinstrand virkelig få kjørt seg.

Det som skjer etterpå er i verste fall et arbeidsuhell. Tjuvflaks. Tilfeldigheter. Men likefullt irriterende. For gode fotballag har som regel tilfeldighetene på sin side. En egenskap som er noe helt annet enn flaks.

Problemene startet allerede i pressledd 1. Et øyeblikks ukonsentrasjon og problemet forplanter seg. Leinstrand avanserer med ball over midtstreken. Og der ligger ikke midtbanen der den skal, ligger for lavt.

Angrepet, hvis man kan kalle det det, ender likevel ikke i noe annet enn en lemping, mot Thomas Mjølhus, som bare har å klarere. Men går for lengde og kraft i stedet for klarering bort fra farlig område. Ender i frispark.

Som IL Tempo heller ikke greier å klarere. Blir headet ut. På 20. Løftingen inn er også ufarlig, egentlig. Men kråka i målet, Ketil Thorsø, krøker seg sammen så mye han kan, livredd, går etter ballen med ryggen til, knuses i lufta. Ballen daler ned i mål. 1-1. Håpløst.

Det er irritasjon å spore.

Resten av omgangen er dårlig. Og symboliseres på mange måter med Vidar Skaget Aunes håpløse brasseforsøk fra 20 meter.

Pause. Plan B: Angrip på flankene. Doble på kant, utnytt rommet, spill på 2. bevegelse.

Som sagt så gjort. Enveiskjøring. Aldri før har det vært riktigere å si at det bare var ett lag på banen. Det var IKKE Leinstrand. Tilskuerantallet økte med 11 etter pause...

Det skulle ikke gå lenge. Før kampen i det store var over og avgjort. Corner fra Haaken, på lengste, Preller stanger til fra straffemerket, keeper slenger seg så lang han er, og han var ikke spesielt lang, før "Cannonball" og Vegar Olsen kriger på lengste. Får ballen inn foran mål. Til jubileumsmannen. Erik Eikebrokk. Scoring nummer 100 for IL Tempo.

Kanskje det styggeste han noen gang har scoret. Typisk. Det som skulle bli så vakkert. Og ekstraordinært. Utspekulert, og unikt. Enestående og spektakulært. Med en passende feiring til.

I glemmeboka. Alt sammen. Kun en stille gratulasjon fra Haaken.

Jakten på scoringer kunne starte. Og for en jakt det skulle bli.

Leinstrand-kreftene var i ferd med å nå sitt absolutte nullpunkt. Tilskuerne altså. Evnet ikke å jobbe hjemover lenger. IL Tempo kjørte alle mann i angrep. Nesten.

Én etter én kom IL Tempo-spillerne alene med keeper, med avslutningsteknikken sviktet. Gang etter gang. Mens medspillerne sukket. Og pekte og gestikulerte, mente de var i posisjon for pasning til siden, for tap-in.

Og de hadde rett. For Morten Solem var der. Hele tiden. Virket det i alle fall som. Men ballen fikk han aldri. Dessverre. Og da endte det ikke i scoring heller.

Enten det dreide seg om egoisme, eller manglende blikk, eller pasningsferdighet. Enorme målsjanser rant ut i ingenting. Ikke engang i sanden.

Inntil Haaken var på farta. Åsmund Nielsen fikk ballen på egen banehalvdel. Kontring. Hadde et hav av salt sjø foran seg. Satte igang motoren, rigget seilene. Satte fart på. Utfordret Leinstrand-forsvaret. Som telte én mann. Haaken angrep på flanken.

Bueløp. Alene med keeper gjør 31-åringen sjelden feil. Heller ikke nå. Forbi keeper, åpent mål fra 3 meter. 3-1. Sliten. Bytte.

Yavus og Kula inn. Magnus og Haaken ut. Job done. Scoring og assist for dem begge. Ståkarakter og ståkuk.

Kula fortsatte der Nielsen slapp, på høyresiden. Scoringssugen. Men ingen scoring i dag. For superinnbytteren. Kanskje burde han holdt seg i mål.

For på en dag da i sannhet alle spillerne kunne scoret, og nesten burde, brygger IL Tempo opp til festfotball i 2. omgang. Jaget fremover, og tok jobben hjem. Slapp ikke Leinstrand til ved et eneste tilfelle. Bortsett fra ved scoringen.

Tilfeldigheten. Den ene.

Det skulle likevel ende som de misbrukte sjansers kamp. Med kan hende Vidar Aune som den store synderen. Gang etter gang alene med keeper. Og alltid Morten Solem på åpent mål, på tap-in. Gang etter gang valgte medspillerne å gå for scoring selv.

Og mislyktes. Gang etter gang. Til Solems store frustrasjon. Som likevel tok den tunge jobben hjem. I frustrasjon. Og kanskje litt i sinne.

4-1 målet skulle likevel komme. Målet som kanskje hadde passet bedre som nummer 100. Fra 20 meter, med venstra. Fra Eikebrokk. Nummer 101.

Kan hende starten på 100 nye?

Til neste gang.

BØRS-KRITERIER:

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" -
For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk