IL Tempo (4-1-2-3):
1.
JØRGEN SCHJØLBERG
6
24.
TOR MARTIN OLSEN
6
17.
***HÅKON HILLER ©
7
14.
**VIDAR JENSSEN
7
19.
ROBERT PRELLER
6
21.
VIDAR SKAGET AUNE
6
15.
KENNETH AALBU
5
27.
*ODD IVER RØSTAD
7
29.
BJØRN ØYVIND SØNDMØR
5
56.
ERIK EIKEBROKK
4
9.
JO ESPEN DARELL
4
SNITT:
5,73
 
4
SJANSER
3
6
SKUDD PÅ MÅL
3
9
SKUDD UTENFOR
6
0
STOLPESKUDD
0
5
HJØRNESPARK
10
2
OFFSIDE
2
0
GULE KORT
0
2
RØDE KORT
0
12
SPILLERE BENYTTET
11
59%
BALLINNEHAV
41%
Live!

63' Mål 2-1 IL Tempo (Odd Iver Røstad. Gjennomspill fra Erik Eikebrokk)

54' Mål 2-0 Rennebu (Langskudd. Via Håkon Hiller)

36' Mål 1-0 Rennebu (Langskudd)


Dagens Kinderegg:
VÆRGUDENE

Kampen var opprinnelig satt opp på Frambanen gras, men da IL Tempo avanserte per firhjuling mot banen slo det seg opp en værvegg i hvithets form nede i dalen mellom Berkåk og Orkanger. Idet spillerne entret banen for oppvarming, var snøen i ferd med å legge seg på banen, og ingenting tydet på at værgudene hadde tenkt å gi seg med det første. Alternativet var omkamp, men det viste seg at Frambanen kunstgress var ledig en snau time etter opprinnelig oppsatt tidspunkt. Dermed ble det kamp (uten røde baller) og snø på 1. juni!!!! likevel ikke noe (stort) hinder...

FML

KAMPREFERAT:

Det var knyttet store forventinger til den forhåndsannonserte "tidlige seriefinalen" mellom Rennebu og IL Tempo.

Fetladne hjemmetilskuere hadde møtt opp i hopetall for å bivåne månedens store snakkis og happening i tettestedet mellom de tre bensinstasjoner og en Coop-butikk.

At Bjørn Øyvind Søndmør skulle debutere fra start, i Morten Solems fravær, la heller ingen demper på stemningen.

I motsetning til været. Snøen lavet ned i filler i en time i strekk, slik at det ville verken vært helsemessig eller kroppslig forsvarlig å spille fotball på Fram-banen denne juni-dagen(!!).

Kampen ble etter noe om og men flyttet til Rennebu kunstgress, som ligger oppe på Berkåk-platået, og fikk et forsinket avspark en time etter planen.

Alternativet var å bile hjemover og spille kampen på et senere tidspunkt. Alternativet ble avvist.

At mye stod på spill for Rennebu vitnet både presseoppbud og publikumsmengdene om. Blitz-regnet haglet over banen og det kan ha vært spor av dette elementet som gjorde sitt til å prege Søndmørs prestasjoner på banen.

Uvant kost for prøvehopperen i Nissekollen K30 i 2001. Forøvrig på dagen 10 år etter at Morten Solem landet på kulen i samme bakke i Nardo-rennet. Forøvrig et renn sistnevnte vant, etter at John Johnsen hadde hoppet med en hoppdress som var ureglementert stor.

Johnsen har i det lengste påstått at den var innen de fastsatte målene, men det har i ettertid vist seg at den samme hoppdressen sitter som et skudd den dag i dag, noe som mer enn antyder at dressen for 10 år siden var i overkant sid i sømmene.

Men over til kampen - til Søndmørs dypvannsdykk blant de store fiskene.

Over til Søndmørs IL Tempo-debut fra start. Forventningene var som sagt skyhøye. Kunne Søndmør levere på samme vis som han gjorde under lag-NM i golf for IL Tempo GK året før?

Svaret var dessverre...Ja!

Det gikk til helvete denne gangen også.

IL Tempo ut i en passiv, nervøs, anspent og defensiv 4-4-2. Men med humør, spilleglede, disiplin, sunne holdninger og kampglød.

Noe som kunne komme godt med, ettersom Morten Solem var på strippeklubb i Vegas, Ketil Thorsø på bingo i Oslo, Vegar Olsen og Bruno Coelho i karantene i Trondheim og Andreas Thyge Nielsen på MR på Byneset.

Dette kunne vel ikke gå bra?

Nei, men det startet lovende.

Rennebu trodde kanskje de møtte et langt bedre lag enn de gjorde. For også hjemmelaget virket anspent og nervøst. De visste dette var en kamp de "måtte" vinne for å henge med i tabell-toppen.

Men det var IL Tempo som kom til de tidlige sjansene. Til tross for at Rennebu hadde ballen mest.

Både Darell og Eikebrokk fyrte av susere i retning krysset. Men Rennebu-keeperen var så til de grader feilplasser...at han faktisk stod der ballen kom. Tro det den som kan...

Det florerte med dødballer for IL Tempo - cornere og frispark - men dessverre var det ingen Vegar Olsen der, til å konvertere løftene inn foran mål. Ingen vilje til å score, ingen presisjon i de avslutningene som kom og ingen flaks på bortelagets siste - ingen heldige spretter.

Slik som Rennebu fikk, mot slutten av omgangen. Da en dupper fra 20, duppet forbi Jørgen Schjølberg, og Rennebu fikk en, om ikke ufortjent, så i alle fall, tilfeldig ledelse til pause.

Moralen var likevel høy, og planen var å ikke brenne kruttet for tidlig. Utligning? Ja, men ikke nødvendigvis før mot slutten av kampen. Uavgjort er et godt resultat på sådan dag...

Men starten på 2. omgang var ikke i nærheten av like bra som starten på første. Kenneth Aalbu dro på seg strekk på baksiden av låret, og kunne knapt løpe. Noe som var svært uheldig, all den tid IL Tempo ikke hadde innbyttere på benken.

For de satt nemlig hjemme, og kviet seg for "langtur" til Berkåk. Det fristet mer med TV-kveld og Grandis.

Én for alle, alle for én...

Nok om det.

For Rennebu fyrte av igjen, fra 20 meter. Via Hiller, og med en merkelig skru, snodde ballen seg i mål. Bak Schjølberg. Som så langt i kampen kun hadde trengt å stoppe ett eneste skudd.

For til tross for stort ballinnehav kom ikke Rennebu til nevneverdige sjanser. Til det var frykten for IL Tempo-kontringer for stor.

De fikk godt betalt Rennebu. Litt for godt betalt.

Men midtveis i omgangen var spenningen tilbake. Et tidlig tatt frispark fra midtbanen førte til kommunikasjonsproblemer i hjemmelagets bakre rekker. Og Odd Iver Røstad fikk nesetippen på Eikebrokks legg. Og keeperen på halvdistanse kom akkurat for sent.

1-2. Håp?

Håpet var tent, og sjanser skulle komme. Først små, så litt større. Noen dødballer her og der, men uten at presisjonen var som forventet.

Ballen rullet opplagt Rennebu sin vei.

Både Oddi og "Big Jo" har muligheter på tampen, men det vil for alltid være Håkon Hillers sjanse fra 16 meter minuttet før slutt, som vil stå som mulighetenes mulighet i ettertiden.

Et langt løft fra Schjølberg brystes ned til en upresset Hiller på 16 meter. På en lynrask matte, etter snøfallet, ville en enkel bredside i et av hjørnene vært nok.

Nok til uavgjort, og et kjærkomment poeng.

Men Hiller gikk for kraft.

På bekostning av presisjon. Og ballen sneiet stanga, med utoverskru.

Og dett var dette.

Dommeren blåste for full tid. Og de lokale stormet banen, og hjemmespillerne løftet hendene over hodet. Som om de hadde vunnet en tittel, som om de hadde sikret seg evig heltestatus.

Eller fordi de hadde tatt luven av Bjørn Øyvind Søndmør?

Kan hende var det fortjent.

Kan hende ikke.

Det kommer heldigvis flere kamper.


BØRS-KRITERIER:

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" -
For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk