IL Tempo Country Club - et 3 stjerners stjernelag for små og mellomstore fotballspillere
» Golf  » 5. div avd 2  » Spillerstall  » #ilTempoTV  » Hall of Fame  » Om IL Tempo  » Kontakt

   ‹ DIRRA. ROBERT PRELLER KLINKET TIL I DENNE SITUASJONEN, MEN DET VAR GIMSE SOM DRO HJEM MED KLINKEKULENE (Foto: Åsmund Nielsen)

» IL Tempo 1-2 Gimse
22/06/14 › Det som på forhånd ble annonsert som en tidlig seriefinale, ble et ufortjent antiklimaks for IL Tempo. Mens hjemmelaget sløste fælt med sjansene, var bortelaget kyniske, og fikk med seg det de kom for.

››› Skrevet av Erik Eikebrokk › vaneik@c53twve0h_db478742.noFacebook/eikebrokkTwitter@eikebrokk

   ‹› LES OGSÅ
   › Statistikk › 5. divisjon avdeling 2: Tabell og resultater


   ‹› RELATERTE SAKER
   › 23/06/14 › X-ART: Bildegalleri fra IL Tempo v Gimse
   › 22/06/14 › Steinar Larsen tror ikke Sandnes og Gomez har det som skal til

   › 21/06/14 › Tidligere IL Tempo-trener: – IL Tempo er sjanseløse mot Gimse!

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 › KAMPFAKTA
   22/06/14 Romolslia kunstgress

 IL TEMPO
 GIMSE

1
2
   34° 0-1
   48° 0-2

   51° 1-2 Magnus SANDNES (Eikebrokk)
  › IL TEMPO 4-3-3
1
Bård HAUGVIK
5
16
Emil HAUGE ©
6 •
4
Vegar OLSEN
6 •
8
Vidar JENSSEN
6
6
Ketil THORSØ
5
15
Øivind STOKLAND ‹ 70°
6
7
Bruno COELHO ‹ 65°
5
18
Åsmund NIELSEN ‹ 83°
5
14
Fabian ABUEG GOMEZ › 78°
4
33
Erik EIKEBROKK
6
13
Magnus SANDNES
6 •
24
Tor Martin OLSEN › 65°
4
15
Robert PRELLER › 70°
4
22
Morten SOLEM › 78°
-
11
Kent Stian HOLMLI › 83°
-

  
Dommer: Hussein SHARIF

  › Gult kort IL Tempo: (0)
  › Gult kort Gimse: (2)
5,23
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
KAMPREFERAT

 

Selvutnevnt forstå-seg-påer, tidligere IL Tempo-trener og (for en evighet siden) fotballspiller, Geir Bekken, avskrev på forhånd IL Tempos sjanser til poeng i "seriefinalen" mot Gimse.

Bekkens vurderinger var som vanlig basert på synsing, meningsoppgulp og hjemmepatriotisme, men ble likevel referert til i lokal presse, da kampen skulle hypes opp og alvoret, som faktisk stod på spill, skulle understrekes i tabloide fonter.

Problemet var bare at Bekkens premisser, som slutningen var basert på, var feilaktige. Bekken endte opp med riktig svar, nemlig Gimse-seier, men logikken han brukte for å komme dit, var både mangelfull og virkelighetsfjern.

Lite visste nemlig ex-treneren om at hans egen læremester og treneridol, skulle ta over IL Tempo-tømmene til denne kampen. For det visste hovedpersonen, Erik Hoff, knapt nok selv.

I månedsvis hadde det blitt hvisket i kulissene om et trenerskifte. Men om det var som følge av styremytteri eller naturlig evolusjon, kunne ingen redegjøre for. Plutselig stod han der bare, i sin "uovervinnelige" Strindheim-genser.

– Denne har jeg aldri tapt i, sa Hoff til spillergruppa før kamp.

Skepsisen var naturlig nok til stede, slik forandring ofte blir mottatt i en spillergruppe alá IL Tempo - altså en spillergruppe som vet best selv, som ikke har mer å lære og som kunne, burde og skulle vært best i verden.

Ny-treneren benyttet stillheten som trenersjokket skapte, til å prate ro og optimisme i rekkene. Selv Vidar Jenssen holdt kjeft - og lyttet.

–  Det er jeg som er fremtiden, messet Hoff, og fulgte opp med å si at det var også han som var fortiden.

Med det mente nytreneren at han på flere måter personifiserte hele IL Tempo-historien i ett. Med uventede retoriske grep greide Hoff ikke bare å visjonere for hvordan IL Tempo skulle fremstå under hans regime - han greide også å ta livtak på IL Tempo-historien, og med det også rette en kritisk pekefinger mot seg selv - eller sitt tidligere jeg.

– Dere gjør en tabbe om dere tror at spilleren Erik Hoff er den samme som treneren.

Noe halvparten av spillergruppa ikke ante noe som helst om. Mens den andre halvdelen ble henledet til tanker om schizofreni og stormannsgalskap.

Det hele hørtes litt ut som å ansette Tor Haakon Bjørgum som gymlærer.

Etter det første Hoff-foredraget, eller pep-talk'en, om du vil, den varte kan hende i 7 minutter, hadde en innledende skepsis blitt forledet til en forsiktig optimisme. Om ikke en åndelig fanatisme om at noe stort var på vei, så i alle fall et håp, kanskje til og med en tro - om at dette første lille steget i riktig retning, i lengden, kunne forløse syvmilssteg.

Men først stod altså Gimse for tur. Og Bekkens skepsis til IL Tempo. Bekken hadde i dagene før oppgjøret messet om et ballsikkert og spillende Gimse-lag. Et lag som IL Tempo kun kunne slå om de satset på defensiv struktur og kontringer.

Hoff valgte, ikke overraskende, en annen strategi.

– Vi tar dem høyt! Vi skal spille positiv fotball. Vi presser høyt, og avgjør før 20!

Ambisjonen var hårete positiv, og kanskje i overkant optimistisk. For uten en eneste trening med laget, var det kanskje et umulig foretagende å tro at 11 fortapte lam, sammen kunne utgjøre en saueflokk.

Til tross for at Hoff stod på sidelinja med en baggy vinnerjakke i gult og blått, med ansiktstrekk osende av selvsikkerhet.

For til slutt var det likevel Gimse som kunne glise mest. Flatterende nok.

Til pause stod det 1-0, fortjent eller ikke fortjent. Det var en sjansefattig omgang. Bestående av et bortelag som ikke ønsket å ta store sjanser, og et hjemmelag som ikke fikk til å ta sjansene.

Noe som resulterte i en stygg fotballkamp, men med et ikke ubetydelig resultat. Stygg fordi den inneholdt lite av de momentene som gjør at bedrevitere som Geir Bekken omtaler en kamp som vakker, underholdende og god. Ikke ubetydelig fordi den ble spilt slik som viktige fotballkamper gjerne blir spilt: Med lav risiko og alt for forsiktig spill - med det resultat at Gimse er ny opprykksfavoritt, og IL Tempo, for de optimistiske, er outsider.

Gimse økte til 2-0, før Magnus Sandnes scoret på IL Tempos eneste vellykkede angrep hele kampen. Men også det var naturlig nok enkelt. En stikker i bakrom, som Sandnes luktet, og scoring. Fire sekunders genialitet. I det ene øyeblikket nok, for 90 minutter dessverre altfor lite.

Gimse forsvarte seg med nebb og klør, IL Tempo kriget - satte innpå måljokere som Morten Solem og Kent Stian Holmli, men foruten et par halvsjanser og fortvilte rop om straffespark, ebbet kampen ut i borteseier.

Tapet til tross, dagen kan vise seg å være vendepunktet, det store hamskiftet, i fortsettelsen av det romantiserte eventyret om IL Tempo.

Regi: Erik Hoff.


DETTE BETYR BØRSKARAKTERENE:
1 MISLYKTES MED ALT 2 FORSØKTE, MEN MISLYKTES 3 UNDERKJENT 4 KAN BEDRE 5 BRUKBAR 6 SOLID7 BRA 8 MEGET GOD 9 DOMINERENDE 10 LEGENDE

 

 

Utviklet av IL Tempo for IL Tempo Fotball ved Sheriff Consulting