(Romolslia) 17:16. Innlegget fra høyre er perfekt. Ballen går i en perfekt bue over keeperen - som timer opphoppet helt feil, og er satt ut av spill - og faller ned på bakerste stang. Fra to meter har innbytter Morten Solem bare å sette hodet til for å redusere til 4-5, og for alvor sørge for kamp igjen.
15:16. I garderoben før kampen forteller Erik Hoff at den taktiske slagplanen er å fortsette fra der laget slapp sist. Nemlig i 4-2-3-1 formasjon. Ingen grunn til å forandre noe som fungerte. Helt i tråd med det naive engelske postulatet om "never change a winning team" og det mer arrogante amerikanske "if it's not broken, don't fix it".
Den eneste overraskelsen er at Håkon Hiller starter på topp i Magnus Sandnes' fravær. Kaptein for kaptein, altså.
16:04. IL Tempo får den verst tenkelige starten på kampen - og ligger under for tredje kamp på rad. Tendensen er glassklar: IL Tempo mangler fokus, tenningsnivå og innstilling - som vanlig.
Og det kan vanskelig taktikken klandres for - selv om det sikkert føles betryggende for spillere å ha noe utenfor seg selv å skylde på.
For når CSK 2-keeperen klarerer en ball fra egen 16-meter, er det smått utrolig at laget tar ledelsen 10 sekunder senere. Ikke bare fordi Andreas Thyge Nielsen og Vegar Olsen misforstår hverandre - like mye fordi resten av laget ikke kommuniserer.
Å ligge under 1-0 for et såkalt "bunnlag" virker likevel ikke å vekke IL Tempo-spillerne spesielt mye. Vikvarvet tok tross alt ledelsen de og - i forrige kamp, men viste seg i lengden likevel sjanseløse. "If it's not broken, don't fix ut," kan IL Tempo spillerne godt å ha tenkt - og så liten grunn til å endre på en tilsynelatende hovmodig og blærete "det er lenge igjen"-innstilling.
Få minutter etterpå virket det som den kollektive attituden var: "Å ligge under 1-0 er ingen sak, la oss gi bort enda et mål". Som sagt, så gjort. Men heller ikke nå virker IL Tempo å være våkne - mer som i slumrende tilstand. Som om det enda ikke er hastverk - man kan ligge å dra seg litt lenger.
| ” |
Det er tross alt søndag - hviledag altså |
Det er tross alt søndag. Hviledag, altså...
På 3-0 begynner erkjennelsen merkbart å sige inn over spillerne. Før sjokket tar over. Og bidrar til å skape ytterligere kaos. Laget er ikke i nærheten av å henge sammen. Det er 60 meter mellom backene og 30 meter mellom hver lagdel. Feilpasningene florerer, antall gjenvinninger er lik 0 og den konstruktive kommunikasjonen er fraværende.
IL Tempo er ikke helt ufarlige, men de store sjansene uteblir. Slik vanlig er uten gjenvinninger i fordelaktig posisjon - som oftest høyt i banen. Mot etablert virker IL Tempo tafatte og viljeløse. Charlottenlund 2 har en klar kampplan - om å ligge lavt og kontre. Planen er perfekt.
16:24. Men så: Eikebrokk spilles gjennom, og blir hektet opp på kanten av 16-meteren. Straffe. Og med sikkerheten selv, Emil Hauge, på laget, lukter det i det minste redusering. Eller?
– Det var ikke keeperen som tippet riktig. Det var jeg som skjøt til feil side, forklarte en skuffet straffeskytter etterpå.
Charlottenlund 2 benytter anledningen til å score enda et mål. Denne gang direkte fra corner. Etter enda en kommunikasjonsfeil skråstrek ansvarsfraskrivelse.
| ” |
Keeperen tippet ikke riktig - det var jeg som skjøt til feil side |
Det blir enda stillere. Spillerne er sjokket. Publikum er sjokket. Charlottenlund 2-spillerne tror knapt hva de er med på. 4 avslutninger og 4 mål.
Bekreftelsen på at dette begynner å bli pinlig blir ikke tydeligere enn fra høyttaleranlegget - takket være en DJ som mer enn noe annet ønsker å uttrykke sin misnøye med det spillerne leverer.
– Ja, no går det på ræva, går det på ræva - no går det te hælvete med a-alt, synger trøndertrubadur Tysland.
16:35. Og kanskje er dette kampens vendepunkt. For endelig begynner det også å skje noe på benken. Først går Thyge Nielsen ut på grunn av skade - Ketil Thorsø kommer inn. Minutter etterpå går Asklund og Coelho også ut. Johnsen og Solem virker bestemte i innjoggen.
Flere andre rokeringer gjøres også. Uten å gå i detalj kan hele handlingen beskrives som to skritt tilbake - med mulighet for tre skritt (eller mål) frem. Tilbake til røtttene - til det klassiske 4-3-3.
I formasjonskaoset som oppstår dundrer bortelaget påny i angrep - dunker til på ny fra langt hold - og scorer igjen. Enda en tabbe - faktisk flere tabber.
16:42. Det er mørkt. Helt mørkt. Mørkere enn Bruno og Johnsen til sammen.
Men så. Effekten er tydelig over hele fjøla. 4-3-3 ser ut til å passe laget mye bedre. Solem og Thorsø timer løpene fra backplass annerledes enn forgjengerne. Johnsen, Jenssen og Hauge kommer til sin rett på midtbanen - og IL Tempo
får til flere positive trekk på rad. Løp som følger ball, pasninger som treffer og involveringer med trøkk i. Mer skal ikke til.
| ” |
Dette kan bli tidenes snu-operasjon |
Og belønningen lar ikke vente på seg. Fabian Gomez får ballen på venstre, danser med motspilleren - som ikke greier å henge med på takta - og legger inn foran mål. Emil Hauge timer løpet perfekt, og bredsiden lander ballen i lengste. En scoring er kanskje ikke mye, men i alle fall nok til å tenne en gnist foran pausepraten.
– Dette kan bli tidenes snuoperasjon, er mantraet som pausen både starter og avsluttes med. Første gangen det blir sagt virker tilbakemeldingene tvilende og motivert av plikt. Den siste gangen er det noe ekte over responsen.
17:02. Håpet tennes.
Eikebrokk får ballen ute på venstre og løper forbi en motspiller. Tilsynelatende ut av banen, men linjedommeren unnlater å vinke. CSK-forsvaret stopper opp - vinker med knekk i hånden og lys stemme. Men Morten Solem stopper ikke. Bredsider inn 2-5 og løper etter ballen for å få kampen raskt igang igjen.
Sjansene hagler. Corner på corner. Et frispark som treffer keeper - og går over. Dødballer som stadig kommer nærmere CSK-målet. Bortelaget er tydelig rystet. Ingenting av det som fungerte i 1. omgang fungerer lenger. IL Tempo eier kampen.
Emil Hauge får to muligheter fra høyre. Skrått. Ett forsøk redder keeper mesterlig, det andre går til innkast.
Til og med dinden er på IL Tempos side - og vender seg mot bortelaget. Gutta i grått er knapt over midtbanen - greier ikke engang å klarere til IL Tempos banehalvdel.
| ” |
CSK 2 henger i tauene nå - som Ivan Drago |
IL Tempo presser høyere, vinner igjen ball med kort vei til farlig sone. CSK-forsvaret er handlingslammet. Roper ord som ingen tror på - foreslår løsningen som ingen forstår. Motiverende peptalker som motiverer ingen. Utenom IL Tempo.
15 minutter inn i omgangen har CSK-keeperen sparket så mange utspill at han tydelig begynner å bli sliten - mister fokus - mister treffpunkt.
Og sender ballen rett i beina på Eikebrokk - som lobber inn 3-5 fra 25 meter. Til og med DJ'en er med på notene nå. Har sluttet å spille dystopiske Terje Tysland-sanger om livets håpløshet og uforanderlige motgang.
Charlottenlund 2 henger i tauene nå, som Ivan Drago i Rocky IV. Russeren leder 5-3 i runder, men det er fortsatt fire runder igjen av tungvektsbataljen.
Over lydanlegget dundrer Eye of the Tiger og I feeeeeeel good - dælælælælælælæ.
17:16. Innlegget fra høyre er perfekt. Ballen går i en perfekt bue over keeperen - som timer opphoppet helt feil, og er satt ut av spill - og faller ned på bakerste stang. Fra to meter har innbytter Morten Solem bare å sette hodet til for å redusere til 4-5, og for alvor sørge for kamp igjen.
Morten Solem misser. Og nærmere kommer aldri IL Tempo...
Men likevel med en følelse av at det umulige kunne vært gjort mulig:
...om Morten Solem bare hadde scoret på headingen.
...om Thomas Lervik hadde fått kontroll på ballen på 10 meter - da IL Tempo kom 3 mot 2.
...om Erik Eikebrokk hadde fått straffe da det gjenstod 15 minutter igjen av kampen.
| ” |
Nærmere
enn "nesten" kommer aldri IL Tempo |
Det som nesten ble "tidenes snuoperasjon" ble akkurat det: Nesten tidenes snuoperasjon.
For til slutt ebber IL Tempo-kreftene ut. Og med det også troen - og håpet. Som etter hvert bikker over i frustrasjon: Over det manglende fokuset. Den manglende innstillingen. Og ikke minst undervurderingen av et lag som kun hadde vunnet én kamp i 2015.
Laget som var tilnærmet det samme laget som slo IL Tempo 5-1 i fjorårssesongen. Laget som
endte på 2. plass på tabellen - foran IL Tempo. Laget som nå gjentok bedriften.
Laget som IL Tempo-spillerne igjen valgte å undervurdere. Og taper derfor fortjent - for tredje gang på rad mot de grå. Nå med en målforskjell på 5-13.
Dét har lite med formasjon og taktikk å gjøre.
17:46. Jo raskere IL Tempo-spillerne forstår det, jo raskere kan laget begynne å vinne vanskelige kamper igjen.
Inntil da: Hvem skal IL Tempo undervurdere neste gang?
– Sjetne, kommende lørdag.
Bård HAUGVIK
Bruno COELHO ‹ 35°
Fabian ABUEG GOMEZ ‹ 59°
