IL Tempo Country Club - et 3 stjerners stjernelag for små og mellomstore idrettsutøvere
   ‹ LÆREPENGE. TERJE SÆTERENG FØLTE FOR Å GI IL TEMPO EN LÆREPENGE. I DENNE SITUASJONEN BLE INGEN LÆREPENGER UTDELT (Foto: Erik Eikebrokk)

 KOLSTAD 2 - IL TEMPO 3-3
FIKK LÆREPENGE - AV DOMMER'N

23/08/15 › Dommer Terje Sætereng mente IL Tempo fortjente en lærepenge - og lyktes nesten i å forære hjemmelaget Kolstad 2 alle tre poengene på Huseby.


 
 
 
Skrevet av
Erik Eikebrokk
 
   
 
 
 

   ‹› LES OGSÅ
   › Statistikk › 5. divisjon avdeling 2: Tabell og resultater
   › Aktivitetskalender › IL Tempo-kalender for 2015-sesongen

   ‹› RELATERTE SAKER
   › 20/08/15 › Oppsummering av 10. serierunde: Vestbyen på topp etter ny Jonsvatnet-blemme
   › 18/08/15 › OBOS Cup: Etter kampen IL Tempo 1-2 Frøya FK
   › 16/08/15 › Etter kampen: IL Tempo 7-1 Bratsberg
   › 13/08/15 › OBOS Cup: IL Tempo møter Frøya i 1. runde

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 › KAMPFAKTA
   20/08/15 Huseby Idrettspark kunstgress

 KOLSTAD 2
 
IL TEMPO

3
3

   29° 1-0 str
   34° 2-0 str
   39° 2-1 Erik EIKEBROKK
   52° 3-1
   62° 3-2 André LARSEN (Johnsen)
   77° 3-3 Morten SOLEM (Larsen)

  › IL TEMPO 4-3-3
1
Bård HAUGVIK
7 ••
23
Vidar GUTTORMSEN ‹ 65°
5
4
Vegar OLSEN
5
6
Ketil THORSØ ‹ 19°
-
22
Morten SOLEM
7 •••
30
Jørn Ove ASKLUND ‹ 34°
4
8
Vidar JENSSEN
4
20
John JOHNSEN ‹ 28°
5
29
Thomas LERVIK
5
13
Magnus SANDNES © ‹ 28°
4
25
André LARSEN
6
  › BENKEN
26
Kristian SKJETNE › 19°
5
14
Fabian ABUEG GOMEZ › 28°
5
33
Erik EIKEBROKK › 28°
6
7
Bruno COELHO ‹ 34°
5
19
Robert PRELLER › 65°
5
avr (11)=5,2 » avr (16)=5,21
T
Erik HOFF
4

  
› Dommer: Terje SÆTERENG, Heimdal IL

  › Gult kort IL Tempo: (4) Ketil THORSØ,
    Bruno COELHO, Morten SOLEM, Vidar
    JENSSEN
  › Gult kort Kolstad 2: (1)

  › Tilskuere: 23

1
   
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
KAMPREFERAT

 

(Kolstad) Klokka er litt over seks på ettermiddagen på Stubban. Erik Hoff sitter ved kjøkkenbordet og klør seg i det grå håret med venstrehånden. Høyrehånden tegner noe som, for det utrente øyet, ser ut som kruseduller og ubetydelige kråketær på et sammenbrettet a4-ark.

På toppen av arket skribler IL Tempo-treneren Kolstad mot IL Tempo

Igjen.

For dette er ikke det første arket Hoff skribler på. Utallige startoppstillinger, formasjoner, dødballtrekk og mulige kampscenarier. Bytter, straffeskyttere, dødballtakere og kapteiner.

Hoff tenker at Ingenting skal være utelatt til tilfeldighetene. Å tape kan aksepteres, men ikke på grunn av dårlige forberedelser. Treneren nekter å møte media etter kampslutt med et samtykkende nikk på spørsmålet om hadde du ikke tenkt på dette, eller?

Med tapet i OBOS Cup, mot Frøya, friskt i minnet, har Hoff mye å ta hensyn til. På det første arket, som nå ligger krøllet i bunnen av papirbøsset, skrev han ned ønskeoppstillingen. Den som ikke tok hensyn til skader, slitasje, suspensjoner eller lignende. Den urealistiske lagoppstillingen.

Med bare 30 minutter igjen til oppmøtetid begynner planene å samle seg sammen til én. Den beste planen - en idealplan. Planen som skisserer hvordan Kolstad 2 skal slås.

Dumpekandidaten Kolstad 2. Som er et lag IL Tempo bør slå - i alle fall om man tar resultatene så langt i 2015 i betraktning. Analyse på analyse, uavhengig av lagoppstilling, forteller Hoff at IL Tempo skal vinne lagets kamp.

Tapet i cupen, mot Frøya, bar bud om et lag med stigende formkurve

For lagoppstillingen til Kolstad 2 har han allerede kikket på - og IL Tempo-treneren er ikke skremt. Ikke det minste.

Det er generelt lite som kan skremme Erik Hoff denne dagen. Han er confident og har confidence i spillerne sine - i spillergruppa. Tapet mot Frøya til tross - i cupen - bar, foruten straffemissen på overtid, bud om et lag med stigende formkurve.

Et lag som burde være mer enn sterkt nok til å slå hjemmelagets elleve røde menn...

Så feil kan man altså ta.

Det første faresignalet slo inn tidlig - da den ene assistentdommeren manglet. Noe som hoveddommer Terje Sætereng hadde vært klar over i flere dager, men likevel unnlot, eller maktet ikke, å hente inn en erstatter. Terje Sætereng regnet med all tydelighet at hans unike overblikk for spillet, hans hawk-eye, og hans pedagogiske ferdigheter var mer enn nok til å håndtere denne nærmest ubetydelige 5. divisjonskampen mellom to ubetydeligheter.

Så feil kan man altså ta.

For hovedddommer Terje Sætereng var ikke skikket til noe som helst denne torsdagen på Huseby Idrettspark kunstgress - Kolstad 2 sin hjemmebane.

Det andre faresignalet kom rett etter avspark - da Kolstads trenerbenk, på en ironisk måte ropte etter hoveddommeren, men ikke ved å kalle han dommer, eller Terje. Neida, Kolstads trenerbenk kalte hoveddommeren for dommerjævel, hei dommerjævel da de ønsket hoveddommerens oppmerksomhet. Der og da tenkte ikke IL Tempos trenerbenk noe mer over det. Gamle kjente - dette er vi store nok til å le av - dette betyr sikkert ingenting.

Så feil kan man altså ta.

For da det tredje faresignalet slo inn var det ikke noe faresignal lenger: Det var derimot det første tydelige tegnet på at dette kunne vise seg å bli en lang og vanskelig dag - i motbakke.

For da Kolstads spiss kom alene med IL Tempo-keeper Bård Haugvik skulle det egentlig stått en linjedommer på sidelinjen og vinket - med flagget sitt - for offside. 5 meter offside. Men ikke ifølge hoveddommer Terje Sæterengs overblikk og forståelse for spillet. Sætereng fant ingenting galt med at Kolstad kom alene med keeper etter bare 5 minutter. En herlig åpning for hjemmelaget, tenkte kanskje hoveddommeren.

Så feil kan man altså ta.

Dommeren ga Kolstad 2 frispark på 17 meter - for kjeftbruk...

For Bård Haugvik gikk ikke med på hoveddommerens plan - og reddet forsøket fra Kolstad-spissen. Returen gikk langt ut på banen, nesten til midten, til Jørn Ove Asklund - som tenkte å igangsette en kontring.

Samtidig sørget Ketil Thorsø for å understreke dommerens inkompetanse, eller som på dette tidspunktet kanskje kunne gått for å være en enkel og tilfeldig feil. Og ba dommeren om å skjerpe seg, på en heller usmakelig måte.

Hoveddommeren stoppet spillet, og ga Thorsø det gule kortet, riktig nok. Men nøyde seg ikke med dét. Han ga i tillegg Kolstad 2 frispark på 17 meter, der hvor Thorsø nå befant seg.

Hva hadde skjedd om Thorsø hadde vært innenfor 16-meteren? Straffe?

Tendensen ble straks tydeligere. Ikke et frispark, ikke et innkast ble tildelt IL Tempo. Kolstad vokste på dommerens tillit, IL Tempo ble opptatt av oppgittheten, motgangen og dommerens uvilje. Linjedommeren manglet dessuten fortsatt. Dette kunne vel ikke vare - dommeren kunne vel ikke dømme slik hele kampen...

Så feil kan man altså ta.

For dommer Sætereng hadde bare såvidt kommet igang. I løpet av en periode på fem minutter hadde dommeren drevet den vanligvis så sindige Vidar Jenssen til vanvidd. Jenssen mistet hodet, innrømte han i ettertid, og laget ikke bare ett, men to, straffespark.

Kolstad 2 omsatte begge. Katastrofen var nært forestående. IL Tempo var i det totale villrede.

På trenerbenken grov IL Tempo-trener Erik Hoff dypt i lommene - etter svar. Men ingen av taktikkarkene, strategiskjemaene hadde sett for seg dette scenariet. Kampen mot den 12. mann.

Forsøk på løsning ble å gjøre fire raske bytter. Friske bein, ny giv og håp om bedre tider. Hoff manet til tålmodighet, tro og bedre humør.

Ikke mulig å gå i offside på 5-meter, innkast og hjørnespark

Så feil kan man altså ta.

For hoveddommer Terje Sætereng var bare såvidt igang. Enda hadde ikke Sætereng blåst frispark mot Morten Solem når Solem var på vei gjennom alene med keeper. Enda hadde ikke Sætereng bedt Vegar Olsen om å slutte med køddinga. Enda hadde ikke dommer Sætereng blåst av Morten Solem for offside etter Eikebrokks 5-meter.-

Selv om det i følge Norges Fotballforbunds regler ikke er mulig å gå i offside på 5-meter, hjørnespark og innkast. En skulle tro dette var regler utdannede dommeren kjente til.

Så feil kan man altså ta.

Men da hjemmelaget tabbet set ut på egen halvdel, og Eikebrokk fikk ballen alene mot Kolstads siste forsvarsspiller, var det ikke stort dommeren kunne gjøre. Han måtte la spillet gå - han måtte se at Eikebrokks scoret - og brakte håpet tilbake. Ut av ingenting. Rett før pause.

Misnøyen var naturlig nok stor blant spillerne. Erik Hoff måtte bruke størsteparten av pausepraten til å prate om ting han egentlig ikke ønsket å prate om. Han ønsket å prate om taktikk, strategi og angrepsspill, men måtte i stedet snakke om humør, disiplin og karakterstyrke.

Bare minutter ut i andre omgang sparker Kolstad ballen ut av banen - og får innkast. Rett etterpå blir Vegar Olsen taklet bakfra i det han skjermer ballen - og får frispark mot seg. Akkurat idet IL Tempo trodde at kampen skulle utkjempes på like vilkår.

Så feil kan man altså ta.

Frykten vokste i hjemmelagets spillere

Kolstad 2 fikk seg servert enda et mål - etter åpent spill denne gangen - et flott mål, til og med. På kontring. IL Tempo var to bak igjen. Og Kolstad 2 trodde seieren var sikret - med én mann mer på banen.

Så feil kan man altså ta.

For da hjemmelagets spillere også innså ironien og det tragikomiske i dommerens ensidige tolkning av alle situasjoner, begynte de å tenke at de var uovervinnelige - at de var beskyttet av et ugjennomtrengelig skjold. At laget hadde en velgjører, en beskytter som kunne beskytte dem mot alt.

Så feil kan man altså ta.

For på et eller annet tidspunkt begynte IL Tempo å ta over kampen. Kolstads spillere ble stående igjen i angrep, jobbet ikke skikkelig bakover og solgte seg i én-mot-én-situasjoner. IL Tempo kom til sjanser. Først små, så større, så til tellende resultat.

Og etter at dommeren hadde blåst av de første, utrolig nok, for offside, var det umulig å nekte IL Tempo redusering til 2-3. Etter enda et angrep fra venstre svingte John Johnsen ballen motsatt. Til en haltende André Larsen, som til tross for haltingen, rakk å plassere ballen i lengste. Og med det vokste frykten i hjemmelagets øyne. De som trodde de var uovervinnelige. Beskyttet av en høyere beskytter.

Så feil kan man altså ta.

For evighetsmaskinen Morten Solem slutter aldri å løpe. Aldri! Og kvarteret før slutt fikk han lønn for strevet. Igjen blir ballen løftet fra venstre over til høyre. Igjen fra Johnsen - igjen til Larsen. Larsen får ikke skutt, men får lagt inn foran mål - til Solem. Som på spektakulært vis får beinet ballen i mål. Utligning. 3-3.

Og nå er det bare ett lag på banen. Javisst, Kolstad 2 får sine kontringer, men IL Tempo kontrer tilbake. Ofte på venstre - nesten alltid på venstre. Noen ganger med hell, andre ganger med unødvendige feil. På grunn av i overkant dristige driblinger og dårlige valg.

Her lå muligheten - her lå sjansen.

Sjansen ble ikke tatt. I etterkant lykkes Vidar Jenssen å få hoveddommeren i tale. På Jenssens spørsmål om Sætereng dømte objektivt og urettferdig er svaret like overraskende som det er tydelig.

Det avgjørende er ikke hvor mange ganger man blir slått i bakken

Jeg ville gi dere en lærepenge.

Det er ikke slik det skal være. Uansett hvor gode grunner en dommer måtte ha. Javisst er IL Tempo ofte uenige med dommer. Javisst kjefter IL Tempo ofte for mye på dommertrioen. Javisst tar IL Tempo feil. Javisst gjør også IL Tempo feil.

Men aldri bevisst. Aldri for å straffe noen. Aldri for å gi noen en lærepenge.

Etter 52 minutters spilt trodde Kolstad 2 at IL Tempo var slått. På stillingen 3-1 tenkte hjemmelagets spillere at jobben var gjort. At IL Tempo ikke bare lå nede for telling, men var knocket ut - satt sjakk mat.

Så feil kan man altså ta.


Det avgjørende er nemlig ikke hvor mange ganger man blir slått i bakken - men hvor mange ganger man reiser seg.

Dét er dagens viktigste lærepenge.

DETTE BETYR BØRSKARAKTERENE:
1 HORRIBEL 2 FORSØKTE, MEN MISLYKTES 3 DÅRLIG 4 UNDERKJENT 5 MIDDELS 6 SOLID7 FORMIDABEL 8 MEGET GOD 9 DOMINERENDE 10 LEGENDE

 

Utviklet av IL Tempo for IL Tempo Fotball ved Sheriff Consulting