IL Tempo Country Club - et 3 stjerners stjernelag for små og mellomstore idrettsutøvere

   ‹ ANGUSTIA, HABITUS, INGENIUM (Foto: Erik Hoff)

» CAMBRILS UCF 0-0 IL TEMPO
Spansk armada stoppet av norsk mur

26/04/15 › Spansk artisterti, på folkemunne kjent som ticitaca, greide aldri å trenge gjennom stram norsk organisering - og enormt samhold!

››› Skrevet av Erik Eikebrokk › vaneik@c53twve0h_db478742.noFacebook/eikebrokkTwitter@eikebrokk

   ‹› LES OGSÅ
   › Statistikk › 5. divisjon avdeling 2: Tabell og resultater
   › Aktivitetskalender › IL Tempo-kalender for 2015-sesongen

   ‹› RELATERTE SAKER
   › 22/04/15 › Garderobesnadder fra Spania: Vegar Olsen

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 › KAMPFAKTA
   23/04/15 Futbol Salou

 CAMBRILS UCF
 IL TEMPO

0
0
  › IL TEMPO 4-3-3
1
Bård HAUGVIK
8 •••
3
Andreas THYGE NIELSEN ‹ 62°
7
4
Vegar OLSEN
8 ••
17
Håkon HILLER
7
6
Ketil THORSØ
6
16
Emil HAUGE
7
7
Bruno COELHO
7
8
Vidar JENSSEN
6
33
Erik EIKEBROKK
5
13
Magnus SANDNES ‹ 75°
6
14
Fabian ABUEG GOMEZ
5
  › BENKEN
9
Trond-Erik SKÅREN › 62°
6
23
Vidar GUTTORMSEN › 75°
-
avr (11)=6,54 «» avr (13)=6,5
C
Erik HOFF
8
  Hjemmedommer: -
  › Gult kort IL Tempo: (0)
  › Gult kort Cambrils UCF: (0)
 
   
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
KAMPREFERAT

 

På 16 år har IL Tempo aldri spilt 0-0 - verken i treningskamp eller seriekamp. Overraskende nok kom akkurat dét resultatet mot et spansk opprykksjagende lag med ferdigheter i plentyvis.

Skills, trickshots, silkemyke touch, sålevendinger og pasninger med yttersida viste seg ikke å være nok mot IL Tempo.

Det kunne faktisk endt med borteseier også - om enn noe flatterende, men sjansene var der. Hele seks av dem.

Med kun 11 spillere friskmeldte - én av dem en mageurolig Håkon Hiller, var det en ikke så liten utfordring IL Tempo stod overfor.

Motstanderen, det lokale laget Cambrils, var et lag i voldsom medgang, med opprykkskamp lørdagen etter. Fra nivå seks til nivå fem. Altså den øverste amatør-divisjonen i Spania - to hakk under der hvor Martin Ødegaard sliter med å vise seg frem.

Helt innafor. For IL Tempo-historien er full av eksempler på at laget tilpasser seg motstanderen. Altså; hever seg mot bedre lag, og senker seg mot dårlige.

På torsdag kveld i Cambrils, Katalonia, 10 mil sør for Barcelonas storstue Camp Nou, var tilfellet heldigvis av det førstnevnte.

Etter en snau uke med øvelse i samhold, sideforskyvning og disiplin - samt spanske tips fra en spansk taktikkmaestro med A, B, C og D-kurs i spanske finesser og dårlig engelsk - var utfordringen satt: Kunne IL Tempo levere da det gjaldt så mye som det aldri har gjullet før?

IL Tempo hever seg mot bedre motstand, og senker seg mot dårligere.

Med visshet om at IL Tempo aldri tidligere har tapt for spansk motstand, gikk 13 spillere til verket. Noen friskere enn andre. Noen løp på kondis og steg, andre løp med vilje og mot.

Viktigst: Alle trakk i samme retning!

Sammen skulle miksturen nesten vise seg å være perfekt.

Hjemmelaget Cambrils var akkurat så tekniske og spilldyktige som forventet. Eller "forutsigbart," som trener Erik Hoff i ettertid brautende karakteriserte det som.

Mens IL Tempo løp sideveis i noe som defensivt lignet på en 4-5-1 formasjon, imponerte katalanerne med triks og touch som var lett gjenkjennelige fra Camp Nou fem dager tidligere (Barcelona v Valencia).

I starten mest på lek og underholdning for underholdningens skyld. Etter hvert stadig mer alvorlig.

For det tok ikke mer enn 20 minutter før Cambrils 10 små Iniestaer forstod at IL Tempo ikke stilte til dyst for å pole, takle hardt og krangle. IL Tempo stilte for å spille rondo med rondoens mestere.

Kan hende ikke med en spiller som Andreas Thyge Nielsen i en ledende rolle. Men slik ble det. "Thyge" var nærmest som en hybrid av brassene Cafu og Dani Alves på høyreflanken.

Og med pasningene kom også sjansene. Noen ganger grunnet bra spill, andre ganger fra pur innsats og fandeinvoldsk innstilling.

Første gang Cambrils-trenerne på laglederbenken måtte holde pusten var da Magnus Sandnes kriget og kjempet seg til tid med ballen godt inne på hjemmelagets halvdel. Nærmest på egen hånd fikk kapteinen tak i ballen, men fikk akkurat ikke satt foten på ballen i duell med tre av hjemmelagets forsvarere.

Returen blir blokket av en desperat Cambrils-fot. Temperaturen er i ferd med å stige. Det samme er IL Tempo-håpet.

De neste ti minuttene er IL Tempo sine. Først går en kjempeovergang i vasken på grunn av en dårlig colombiansk touch, så er Sandnes på nytt frempå. IL Tempo ruler i Spania.

Og hjemmelaget begynner å prate mer enn de løper. Før de til slutt krangler åpenlyst. Resultatet er formasjonsbytte. Fra 4-2-3-1 til klassisk 4-3-3.

IL Tempo-
muren er så massiv at den nesten kan ses fra månen.

Det spiller ingen rolle. IL Tempo-muren er så massiv at den nesten kan ses fra månen.

I pausen må pep-talk'en mest benyttes til å roe spillerne ned, fremfor å fyre opp. Stemningen i Cambrils-leiren er langt mer betuttet og kranglevoren. Tre spillere byttes ut - seks friske bein kommer inn.

Kampbildet er det samme, men IL Tempo er fortsatt fulle av liv, krefter og løpsvilje. Og spillet mer enn antyder kontringsvilje og sjanseskaping.

Bak IL Tempo-muren begynner en gryntende bjørn å vokse til liv. Bård Haugvik lar seg motivere av Coelhos, Jenssens og Hauges utrettelige løping på midten, av Olsens brudd foran og av Hillers og Sandnes' krigerske duellspill.

Det eneste som mangler er et mål. Og IL Tempo er nesten like nærme som hjemmelaget.

Sandnes blåses feilaktig av for offside - men skyter likevel bare i stanga. Eikebrokk tupper fra 7 meter, men blir blokkert. Skåren, som er kommet inn for Thyge Nielsen (til trampeklapp), treffer nesten på sin pasning 45 grader ut. Og Ketil Thorsø blir nesten superhelt fra skrå vinkel.

Tribunene koker ikke, men en folkehøgskole fra Høgtun, representerer norsk brunost på tribunen. Og med en imponert Tippeligalegende, Knut Anders Fostervold, i spissen, trigges IL Tempo til å løpe enda mer, selv om laget er tomme for krefter. Til å vinne dueller de ikke lenger har styrke nok til å vinne. Til å velge kreative løsninger norsk fotballkultur ikke er ment å produsere.

Når tanken er tom, og enden nær, begynner tre enkle latinske ord å lyse på brystkassen til spillerne med en sheriffstjerne over hjertet.

Angustia.
Habitus.
Ingenium.

Det står Angustia (adversity/motgang).
Det står Habitus (attitude/innstilling).
Det står Ingenium (ability/talent).

I mål står en keeper som har funnet sitt zen. Endelig i balanse. På sin største kveld i en lang fotballkarriere spiller han sin beste kamp. En prikkfri kamp. En perfekt kamp.

Og sørger for at det på resultattavla står 90. Og 0-0.

Bård Haugvik og IL Tempo har greid det tilsynelatende umulige. De har gjort et semi-profesjonelt ticitaca-lag fra Spania målløse, bokstavlig talt, i deres egen storstue.

Og det verste av alt - det kunne endt med seier. Med litt mer flaks.

Et 16 år dypt historiedykk forteller dermed et annet uovertruffent faktum: Nemlig at IL Tempo aldri har tapt for et spansk lag.

Dét er det ikke mange norske lag som kan si.

Og dét er helt sheriff.

DETTE BETYR BØRSKARAKTERENE:
1 HORRIBEL 2 FORSØKTE, MEN MISLYKTES 3 DÅRLIG 4 UNDERKJENT 5 MIDDELS 6 SOLID7 FORMIDABEL 8 MEGET GOD 9 DOMINERENDE 10 LEGENDE

 

Utviklet av IL Tempo for IL Tempo Fotball ved Sheriff Consulting