Ingen grunn til å rose røde kort, men Vidar Guttormsen viste prov på ydmykhet og selvinnsikt da han umiddelbart etter kampslutt unnskyldte sitt røde kort og sa at han helt mistet hodet i situasjonen hvor han sparket til en Tiller-spiller som lå nede.

Et på papiret veldig sterkt Tiller 2-lag var å regne som store favoritter foran hatoppgjøret mot IL Tempo på Tonstad, verdens minste kunstgressbane.

Tiller 2 hadde spart flere av sine beste spillere fra 1. laget tidligere i uka for å stå bedre rustet, i det som mange av hjemmelagets spillere regner som årets viktigste kamp. Også på trenersida stilte Tiller fulltallig opp.

At det også ble satt tilskuerrekord på den mildt sagt intime Tonstad kunstgress får derimot IL Tempo-fansen ta det meste av æren for.

Etter to © negative opplevelser mot Hitra FK og Nidelv, som begge endte med tap, har ukene vært preget av oppvask og male bonding. Det virket opplagt at laget måtte finne tilbake til kulturen og lagånden som har vært så gjennomgående og typisk for laget i de to foregående sesongene.

På den sportslige siden har IL Tempo hatt store problemer med å sette sammen en midtbane som har fungert sammen både offensivt og defensivt. I dag skulle midtbanen nærmest levere en plettfri jobb. Med Bruno Coelho tilbake i sin typisk iltre rolle sentralt og med Åsmund Nielsen og Vidar Jenssen på hver sin flanke.

Noe som på ingen måte innebar noen former for vingspill. Men det får den relativt tynne matta på Tiller ta mye av ansvaret for.

IL Tempo ut i en relativt vanlig 4-4-1-1 formasjon, med Magnus Nielsen på topp for første gang fra start i år. En velfortjent startplass etter flere gode innhopp og gode treninger den siste perioden. Vidar Guttormsen kom inn for Håkon Hiller, som fortsatt har store mentale skader etter den miserable kampen mot Nidelv, hvor han nesten alene var skyld i 5 av Nidelvs 4 mål.

Presset ble satt på midten fra start av og Tiller rullet ballen trivelig rundt omkring uten å komme til sjanser å snakke om. Det endte stort sett i enmannsshow sentralt eller polinger opp mot en relativt høy, men stillestående midtspiss.

For det var IL Tempo som kom til kampens største sjanse. Tiller 2 hadde enorme problemer i midtforsvaret og skulle etter hvert vise seg sjanseløs i å ta hånd om høye baller. Timing er tydeligvis ikke noe de har trent på. Flere IL Tempo-spillere gikk i krigen på 20 meter og ballen falt ned bak Tillers firer til en Vidar Jenssen som plutselig var alene med keeper. Jenssen gikk dessverre for kraft, da det riktige ville vært å gå for presisjon. Skuddet gikk en meter utenfor.

Men Tiller var advart.

Uten å se ut til å ta det veldig seriøst.

Etter et par nesten-muligheter fra lengre hold og et par cornere med halvgode avslutninger, var det likevel Tiller 2 som skulle ta ledelsen. Én soloprestasjon var nok. Et flakkende skudd fra 25 meter burde kanskje Erik Bårdseng avverget, men skuddet var hardt.

IL Tempo faller lavere og det blir enklere og mindre ressurskrevende for Tiller å komme til potensielle farligheter. Men 2-0 scoringen må IL Tempo selv ta det meste av æren for.

Bruno Coelho er ikke kjent for å slå de lengste kreative pasningene forover. Men pasningen til Tillers 2-0 mål var det klasse over. Fra midtbanen beiner Coelho til ballen, ment som en blanding av takling og klarering, og ballen går i perfekt bue over IL Tempo-forsvaret, til Tiller på venstre ving. Ballen plukkes opp, en finte høyre, en finte venstre, Jenssen på rumpa og skudd i korthjørnet. 2-0 og kampen virker strengt tatt kjørt.

Og hjemmelaget tar 3 poeng for gitt.

Noe som mot klassiske IL Tempo-generasjoner flere ganger har vist seg å være en tabbe.

Så også i dag.

I pausen var det ingen grunn til å gjøre de store forandringer. Mer om å overbevise alle om at tro kan flytte fjell.

Det er ingenting som er som en god gammeldags bløff. I alle fall ikke når den fungerer.

Bare minutter ut i omgangen kunne IL Tempo redusert. Vidar Jenssen går på enda et av sine mange offensive løp, og skal nesten få betalt. Men nok en gang velges kraft fremfor presisjon, og ballen går enda en gang over.

Minutter etterpå kommer IL Tempo enda nærmere.

Og for en scoring det ville vært.

Langs bakken, i motsetning til Tiller 2, går ballen fra fot til fot, mann til mann, Tiller-spillerne på etterskudd og plutselig er ballen på 16 meteren til Åsmund Nielsen som kommer stormende inn fra venstre. Åsmund klinker til og er bare centimetre fra å stoppe rekken på 35 kamper uten scoring. Kryssfestet dirrer enda etter kanonkula som Tiller-keeperen ikke engang gadd strekke seg etter.

IL Tempo hadde fortjent scoring, men enda ikke fått det...var det den dagen?

Nei. For denne IL Tempo-generasjonen gir aldri opp.

Krigen på midtbanen ble stadig oftere vunnet av IL Tempo og et stadig mer frustrert Tiller-lag blir stadig vekk avslørt på defensiv inkompetanse. Sutrende stod de stort sett igjen på feil banehalvdel og kikket på sine egne forsvarsspillere i kamp mot IL Tempo-spillere sugne på scoring.

Belønning kommer ofte som belønning av innsats, og straff ofte som konsekvens av forbrytelse. IL Tempo får corner på corner, en fra hver side. Den andre toucher Vidar Jenssen såvidt det er og ballen dumper inn i målet. Det er match igjen.

Rett etter kunne det vært 2-2, men Magnus Nielsen blir avvinket for offside, mens han enda er onside. Håpløs avgjørelse fra assistentdommer Roar Østmo på linja.

IL Tempo rocker.

Inntil det katastrofale skjer. Vidar Guttormsen, som har kriget med Tiller-spissen hele kampen, mister hodet på 20 meter og sparker til uten at ballen er i nærheten. Én Tiller-spiller påstår hardnakket at Guttormsen slo til Tiller-spilleren og krever rødt kort. Han stod bare en meter ifra og så det klokkeklart.

Konsekvensen er rødt kort, men trist å se et hjemmelag forsøke å trikse seg til fordeler med ren løgn. Minutter senere forsøker de å filme seg til straffespark på Gilardino-vis, og viser ikke det fnugg av ydmykhet når forsøket blir avslørt. Grow up eller go down. Ingen bombe om Tiller 1 rykker ned fra 2. divisjon med slike holdninger.

Frisparket går stang ut. Og så skal kampen snu. IL Tempo får bare enda mer blod på tann. Vegar Olsen takler en Tiller-spiller nesten av banen. Og får gult kort. Tonstad skjelver.

Taktiske omdisponeringer gjøres. Magnus Nielsen ut, Ketil Thorsø inn på stopperplass for røde Vidar. Uten at det skulle gjøre forsvarsspillet dårligere.

Tålmodig velger IL Tempo sine offensive hugg med omhu. 3-1 vil definitivt avgjøre kampen, men Tiller kommer ikke til mange sjanser. Tor Martin Olsen kommer inn for Bruno Coelho, som har løpt seg tom, og Tor Haakon Bjørgum kommer inn for Åsmund Nielsen på venstrevingen.

Tiller kommer til en enorm sjanse på volley fra 3 meter, men Erik Bårdseng gjør kan hende tidenes IL Tempo-redning. Fortsatt 2-1.

Sjansen til utligning kommer. Den kommer alltid. Spørsmålet er bare om IL Tempo tar den.

Ny corner. Innoverskrudd. Igjen er det Jenssen som ruver i feltet. Skuldrer ballen ned til Vidar Aune, som kriger ballen inn fra 1,5 meter. Det er 2-2 og det utenkelige er i ferd med å skje. Kan IL Tempo ha gjennomført nok en snuoperasjon for historiebøkene?

Tiller kaster det de har i angrep, og kunne fått betaling. To ganger får de gode muligheter skrått ute fra 7-8 meter, men begge gangene triller ballen IL Tempos vei - nemlig utenfor.

Dommeren blåser av og IL Tempo jubler for ett poeng. Viktig, kan hende ikke på grunn av det ene poenget, men prestasjonen i seg selv. Holdning, innsasts og humør. Sagt med andre ord:

Lagånd.

Den største forskjellen på de to lagene denne onsdagen på Tonstad kunstgress.

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" - For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk