 Gode 20 minutter etter oppsatt oppmøtetidspunkt dundret drakt-maestro og selvutnevnt lobbe-ekspert Tor Haakon Bjørgum opp grusveien til Romolslia kunstgress.
I baksetet på bilen hadde han det IL Tempo-spillere og fans hadde ventet på i månedsvis, splitter nye drakter fra Puma.
Etter å ha spilt i gule Kappa- og Hummel-drakter siden 2005-sesongen, var IL Tempo endelig tilbake i fargen fra 2004-sesongen, som gjorde laget viden kjent.
Back in black! Are you ready?
Garderober var det så som så med, ettersom lærere, vaktmestere, sikkerhetsvakter og dasstømmere satt streikevakt både her og der, koste seg med kaffe og lunsj-kjeks og gjorde egentlig så lite nytte for seg som de har for å vane å gjøre i kunnskapsutvannede Norge.
Å stå på stedet hvil er derimot ingen egnet taktikk for IL Tempo, som fant tiden inne for å gjøre endringer i det estetiske med både nye drakter og ny logo.
Utendørsgarderobe så ikke ut til å bry lite bluferdige IL Tempo-spillere som vrengte av seg den gule drakten rett foran perifere bygdegutter fra Tylldal, Tulldal og Tynset. Mens bortelagets spillere var innhule, tynnbeinte, skjære og porøse, disket solbrune hjemmespillere opp med hårete fuglebryst, nypolerte biceps, bulende hamstringer og tighte rumper.
Hvorvidt logoen svarer til det imaget spillerne selv hevder å ha bygd de siste årene, de snakker med tårevåte øyne og store kjefter om "majestetisk", "høytsvevende" og "herskapelige", lovnader de ennå har til gode å etterleve på banen, får ettertiden redegjøre for.
Etter å ha knipset fotos av hverandre og postet på Facebook, Twitter, blogg.no og LinkedIn (Thyge Nielsen), kunne endelig dommeren blåse igang kampen, om enn noen minutter for sent.
Om det var draktene som var uvant for IL Tempo-spillerne, vites ikke, men det tok lang tid før kampen skulle bære med seg noe produktivt, og noe som stod i stil til draktene.
I det meste et par halvgode halvsjanser å legge til skrytelista.
Bortelagets ledermål var i alle fall ikke forsvarsarbeid å skryte av. En dødball ble i første omgang klarert, men fokuset på bølge nr 2 var altfor dårlig. Bortelaget spilte seg nesten ned til dødlinja på venstre og la inn langs bakken hardt foran mål. Her stod Preller og sov på bakerste, og kunne ikke hindre tap-inn fra 5 meter.
Naturligvis bortelagets første sjanse, typisk nok for IL Tempo denne sesongen - som har ligget under i samtlige hjemmekamper (men har likevel vunnet dem alle).
Frustrasjonen stiger, utålmodigheten fremover stiger og sjansene uteblir. Eikebrokk går dypere i banen, Aune går på altfor høye løp og kaoset råder. Det er mange sjefer på banen, men ingen som bestemmer noe som helst.
Ikke før Vegar Olsen er sjef i lufta på overtid i omgangen. IL Tempo får en rekke frispark inne på offensiv banehalvdel og det skal etter hvert gi tellende resultat. Innlegget kommer litt bak Olsen, men midtstopperen greier likevel og strekke hodet bakover og sette inn et perfekt hodestøt. Ballen daler ned i lengste hjørnet - hvor keeperen kommer fra - noe som også skal vise seg å være siste touch på ballen før pause.
En viktig vitamininnsprøytning for Men in Black.
Ingen bytter i pausen, men spiriten er hevet og det sprøytes inn optimisme i gjengen.
Bortelaget puster enda tungt når dommeren blåser i gang 2. omgang. Voldsom defensiv jobbing har tæret på kreftene, og det skal åpne større rom for IL Tempo i andre omgang.
Legendariske Haaken kommer inn for "Big Jo" Darell, og det skal gi snarlige resultater.
10 minutter ut i omgangen får Bjørgum ballen på venstre, vandrer innover i banen og skal til å fyre av fra 20 meter. Skuddet er av det miserable slaget, men skal bli til en helt fantastisk pasning - som Eikebrokk plukker opp 7 meter fra mål. Keeperen kommer ut, men for sent, og sistnevnte kan rulle ballen i åpent mål.
IL Tempo vokser, Tylldal mister enda mer motivasjon. Det ender i flere, mange og gode sjanser, men IL Tempo evner ikke å omsette noen av disse. Ikke før Eikebrokk svinger et nytt innlegg fra venstre, på nytt til Vegar Olsen.
Olsen ruver akkurat høyere enn keeper, som gir Olsen en knyttnevesuser i bakhodet. Olsen koker, men hjemmefansen jubler. Olsen bygger ag1gresjon, og lover snarlig hevn. 3-1. Kampen virker avgjort.
Flere sjanser kommer. Flere misser. Håpløse misser.
Men det er likevel ingen fare. For bortelaget er ferdig, er aldri over midten.
Inntil Bruno Coelho vinner ballen på midtbanen, og setter fart. Og blir sakset bakfra, én gang, får fordel, to ganger. Og går i bakken.
Og har ingen planer om å godta grisespillet. For dommeren evner ikke å gjøre de riktige grepene for å roe gemyttene, for å straffe synderen som fortjent.
Noe som medfører at Coelho mister hodet. Og roper ut sin galskap i ansiktet på motspilleren, rett foran dommeren. Med det resultat at Coelho får rødt, og Tylldal-spilleren utrolig nok kun gult.
Coelhos oppførsel kan likevel ikke unnskyldes, eller forsvares. Men to saksetaklinger bakfra? Gult kort?? Dommer???
Temperaturen stiger. Tylldal-spillerne henger stadig vekk etter. Ikke stygt, men ofte for sent. Dommeren deler ut flere gule kort, men kanskje for få.
Olsen liker ikke det han opplever. Og setter selv inn en takling nede på venstre side. Og får samme straff som fyren med to saksetaklinger bakfra. Gult kort.
Olsens problem er at det er gult kort nummer 2. Og blir utvist.
Tylldal er dermed to mann mer. Og det gir etter hvert resultater. Men ikke uten nok en gang å få hjelp fra dommeren. For med 3 meters forsprang på IL Tempo-forsvaret, altså 3 meter offside, er Tylldal-spissen alene med keeper Schjølberg. Og reduserer. På overtid.
Det er bare et fåtalls spark på ballen igjen. Ett av dem utrolig nok fra 5 meter, rett foran mål. Skuddet går heldigvis over. Før dommeren blåser av.
IL Tempo vinner fortjent, men ikke uten kostnad, og som vanlig ikke uten drama.
Men 3 poeng er 3 poeng. Også denne gangen.
Dagen ble heldigvis ikke helsvart.
|
90+1' Mål 3-2 Tylldal/Tynset 2 (Offside)
90+1' Gult kort IL Tempo (Vegar Olsen. Gult kort nr 2)
81'
Bytte IL Tempo (Guttormsen inn) 
77' Gult kort Tylldal/Tynset 2 ()
Brukte lørdagen på å forberede og innhente nye Puma-drakter, og fikk med det det beste utgangspunktet for å igjen knipe til seg drakt nummer 10, til tross for at han hadde til gode å spille et eneste sekund fotball denne sesongen.
