(Oppdal) Da Bård Haugvik meldte forfall i Heimdal sentrum, og turebassen måtte settes av på bussterminalen, var spillersituasjonen allerede prekær.
Forfallene hadde haglet hele uka. Noen av forklaringene var akseptable og troverdige. Andre var det ikke.
Dermed var det kun 11 IL Tempo-spillere som trakk i drakt i solskinnet på Oppdal. Og flere av dem hanglet med småskader og uform.
Med IL Tempo-trener Erik Hoff på treningsleir i Spania, var det Magnus Sarheim som skulle forlenge sin utrolige "the Streak" med én - fra tre, til fire seire av fire mulige.
Men Sarheim var på treningsleir på sørlandet. Dermed ble det Jørn Ove Asklund som fikk den utfordrende oppgaven å være spillende trener.
Diktatoren, Bruno Coelho, forstod ingenting av dét valget.
Etter Haugviks våte eskapader i Trondheim lørdag kveld, var det endelig klart for Jørgen Schjølbergs comeback i IL Tempo. I tillegg gjorde Andreas Thyge Nielsen og Erik Eikebrok sine første opptredener for sesongen.
De ekstra føttene skulle komme godt med.
Mens IL Tempo vant sin første cupkamp 6-5 over Tolga-Vingelen, tapte Oppdal sin kamp 3-2, borte mot Støren.
Hjemmelaget var derfor avhengig av seier for å ha noe håp om å gå videre fra gruppa. En sjeldent ballbesittende utgave av grønnskjortene skulle gjøre susen.
|
Det var til
tider rått
parti mot Oppdals trege forsvar |
Men spesielt mye sus ble det ikke. I hvert fall ikke for Oppdal.
– Spillet vårt fungerer ikke, og vi blir litt for egoistiske. Men resultatet lyver litt, dette var mer en uavgjort-kamp, sa Martin Lund Øien til Opdalingen etter kampslutt.
For med Thomas Lervik og Andreas Gullaksen i løpsform, var det til tider rått parti mot Oppdals ikke altfor raske forsvar.
Det var derfor ikke lite ironisk at de to første IL Tempo-målene ble scoret med hodet.
Først fikk Lervik stå alene på lengste etter en corner. Oppdal-markeringen fulgte Vegar Olsens løp på første - dermed var jobben enkel på lengste.
Minutter senere gjorde Lervik det samme på nytt - brukte hodet - men headingen etter Eikebrokks innlegg ble annullert, korrekt nok, for offside.
Man skulle kanskje ikke tro at de "to" scoringene var Lerviks første med pannebrasken for IL Tempo. Lettere var det å forstå hvorfor Bruno Coelho aldri har scoret med luggen.
For da portugiseren fikk muligheten til å heade ballen i åpent mål fra 3 meter bommet han håpløst. Med underskru og lukkede øyne headet Coelho ballen over tverrliggeren da det virket langt enklere å score.
Coelho har tidligere lovt at han legger opp den dagen han scorer med hodet.
Skuffede medspillere så muligheten for endelig å bli kvitt diktatoren, men den gang ei.
– Jeg bommet med vilje, sa Coelho etterpå, og mente IL Tempo uten Coelho var som Real Madrid uten Cristiano Ronaldo.
|
| Jeg bommet med vilje! |
IL Tempo eide den første halvdelen av omgangen, men Oppdal jobbet seg mer og mer inn i kampen. Flere nesten-muligheter ble avverget av en for dagen opplagt Schjølberg. IL Tempo-defensiven greide verken å hindre Oppdal i å komme rundt på kant eller stenge igjen i midten.
Det var rett og slett åpen bar over hele fjøla.
Da utligningen kom, var det mer svar på spørsmålet om når, enn hvis. Igjen kom hjemmelaget rundt på kant og fikk lagt inn foran mål. Motsatt kant fikk en enkel jobb med å spasere ballen i mål.
Resten av omgangen var sjansefattig. IL Tempos 11 skitne menn var merkbart oppgitte før vara-trener Asklund startet sin pep-talk.
Da 11 skitne menn stod klare til å sparke igang andre omgang, var det et derimot et helt nytt lag på banen - selv om det var de samme 22 føttene.
|
| Lervik gjorde som Coelho burde gjort: Han brukte hodet |
Belønningen kom tidlig. Og igjen var det Lervik som gjorde som Coelho ikke har for vane å gjøre: Han brukte hodet. Og scoret etter Asklunds innleggstupp.
Og denne gangen var det ingen vei tilbake for hjemmelaget. Andre omgang ble som parademarsj for IL Tempo å regne. Oppdal hadde knapt et skudd på mål, og det som kom tok Schjølberg seg av med autoritet og gode igangsettinger.
Nok en IL Tempo-dødball fra høyre sørget for dagens tredje dødballmål. Eikebrokks corner ble touchet av Gullaksen 'sølvlaks' på 4 meter, før den rikosjerte via Vegar Olsen og i mål.
Kampen var avgjort, over og ferdig, selv om det fortsatt gjenstod 20 minutter.
Passende nok fikk sjefen for dagen, Asklund, anledning til å sette punktum for seieren minutter før slutt. Igjen var Lervik involvert, denne gangen med føttene.
|
Denne gangen
var 11 skitne menn nok |
Keeper sauset til innlegget fra høyre, og la nærmest ballen til rette for Asklund på 5 meter. Jobben var enkel: Det var bare å bredside ballen i mål. Asklund gjorde det i stedet vanskelig, og valgte et tøffeltilslag i ubalanse. Ballen gikk såvidt under en motspillers fot og inn nede ved stolperota.
Dermed gjorde 11 skitne menn jobben som 18 spillere skulle ha delt på. Det er bekymringsverdig at ikke flere spillere kjenner ansvarsfølelsens besøkelsestid. Av en tropp på 25 spillere, meldte 14 forfall.
Denne gangen var 11 skitne menn nok. Det er ikke sikkert det er nok neste gang.
Konjakkere, nattsvømming, hyttetur og neglesprett bør ikke være god nok grunn til å sette seg selv foran medspillere. Det er ingen 'æ' i "LAG".
Det er lov å bruke hodet, sånn som Thomas Lervik.
Det er enda bedre å spille med hjertet, sånn som Bruno Coelho.
Jørgen SCHJØLBERG 
Bruno COELHO
