TIRSDAG 12. AUGUST 2013

Ketil Thorsø var "spøtt on" mot Flatås:
FOR FØRSTE GANG PÅ 57 KAMPER!

(Romolslia) Måten Ketil Thorsø banket ballen i mål på, fra 25 meter mot Flatås, kunne kanskje indikere at dette var noe IL Tempo-kapteinen gjorde av gammel vane.

Sannheten er dog en annen. Scoringen var bare Thorsøs andre scoring for IL Tempo, og den første på 57 kamper!

- Vi hadde avslutningstrening dagen før. Og se hva det medførte, strålte Thorsø etter kampen.

Scoringen var med på å snu hjemmekampen. For enda en gang denne sesongen kom IL Tempo bakpå tidlig. Men med Bjørgums og Thorsøs scoringer, snudde IL Tempo stillingen på hodet allerede før pause.

Thorsøs lange scoringsvakuum til tross, er han ikke i nærheten av å være "verst" foran mål.

Han har nemlig medspillere som aldri kommer dit engang.

Per dags dato (11/08/13) har Andreas Thyge Nielsen spilt 64 kamper siden forrige nettkjenning. Nå skal det sies at "Thyge" scoret en suser i en treningskamp før denne sesongen, men det er under press trykket skal måles, og således er treningskampscoringen allerede et fjernt, svunnet og betydningsløst minne.

Plass i historiebøkene får den i alle fall ikke.

Dermed troner Thyge Nielsen øverst på listen over nåværende IL Tempo-spillere med flest kamper uten scoring.

Fire kamper bak ligger Bruno Coelho, med Vidar Guttormsen på 3. plass med 33.

Kamper uten mål (avsluttede rekker er strøket over/ex-spillere i grått):

  1. Andreas Thyge Nielsen - 64 kamper
  2. Bruno Coelho - 60 kamper
  3. Ketil Thorsø - 57 kamper
  4. Åsmund Nielsen - 44 kamper
  5. Vidar Jenssen - 43 kamper
  6. Vidar Guttormsen - 33 kamper
    ...
  7. Robert Preller - 15 kamper
  8. Ronnie Gjevik - 12 kamper
  9. Emil Hauge - 11 kamper
  10. Bjørn Magnus Iversen - 11 kamper
  11. Eivind Arne Bjaaland - 11 kamper (har aldri scoret)
  12. Åsmund Nielsen - 8 kamper
  13. Vegar Olsen - 6 kamper
  14. Vidar Jenssen - 5 kamper

Spørsmålet mange nå stiller seg er om disse spillerne nå går inn for ikke å score, for å på den måten i alle fall sikre seg verdifull spalteplass i IL Tempos historiebøker.

Tanken virker å være: Det viktige er ikke hva man blir husket for, men at man blir husket for noe i det hele tatt.