19.02.2005 00:00
Postet av Stig Arild Gulbrandsen / Stig Army

...JUNGELBOKEN
- IL Tragisk Kapittel 1-2

(In the army now) Man kan vel uten formildende omstendigheter si at fjorårets sesong ble en gedigen katastrofe for IL Tempos 2'er-lag. IL Tempo I derimot, var ett mål fra å spille årets sesong på et nivå over. Slik undertegnede nå har forstått det, er planen å forme en slagkraftig 11'ver med små og store giganter fra begge enhetene. Det vil da si at IL Tempo II fikk én sesong i skjønn forening, noe som muligens er like greit? Etter at fem forsøk på å stige i gradene har feilet, ser det nå ut som dette er kalkylen som skal kaligrafere IL Tempos historie. Er dette nok for å forme en enhet med akkord og vilje til å blø for hverandre i striden? Høres knirkefritt ut på papiret, men med tanke og realitet er det to vidt assorterte artikler.

Skute i tung sjø
For at fremtiden skal gi gull og grønne skoger, må man ei forsømme fortiden. Gufs fra fortiden er uopphørlig lite gemytlig, men lærer man ikke av erfaringene, vil den alltid puste oss i nakken. For MEG ser det ut som IL Tempo kommer til å bli hjemsøkt i flere år fremover. Ifølge onde tunger vil skuta fortsatt reke i tung sjø og adskillige må promenere planken. Hvordan i blanke messingen er dette mulig etter de kunnskaper som man formodentlig høstet gang etter gang i fjor?

Undertegnede har i de siste ukene blitt karakterisert som en useriøs herre med holdningsproblemer. Hvis tilfellet er at det konkret er noe i de erklæringene, må jeg eksaminere kritikere og meg selv, hvorfor? Jeg evner ikke å strø salt i mine egne sår, men la oss i fellesskap se på hva som muligens kan skapes i fremtiden for å unngå at flere soldater blir kvestet tautologisk i strid, eller slik som en suseladd med holdningsproblemer, må gå planken.

Barneskolementalitet
Siden alle bruer er brent, er det bare for meg, med kirurgisk presisjon, å fyre av ei kule rett i IL Tempo sjela. Slik som klubben spirer i dag blir det helt fruktesløst å titulere meg useriøs. Hva skjedde med å revidere seg selv før man kroppsvisiterer andre? Det som er helt sikkert er at IL Tempo har behov for en real tarmskylling, bakterier er det mer enn nok av i koalisjonen. Hvem som er den største er dog uklart.
Når man kommer under pelsen på klubben, skjønner en at det blir problematisk å lokalisere sjelefred hvis ikke noe gjøres snarest. IL Tempo er en mesterlig ide og profetier er det mer enn nok av. Jakten på nye satsningsområder potenseres vært år. For all del, det mangler mye før man er der man bør være når det angår administrasjon, førerskap og sportslig harmoni. Det jeg kan sette fingeren på, er følgende.

a) I denne rissende tid er det vel bare én kropp som har en forpliktelse eller verv som kan benevnes administrativt, nemlig en kasserer ved terminus Morten "Berginho" Berg.

b) Katastrofalt sjaber økonomi, uten glugge numerus på hva som går inn og ut av konto.

c) Har aldri nådd målet om opprykk, tross 5 forsøk. Flyktige treningsmuligheter, til dels skral mønstring på trening.

Til slutt er det vel på plass med noen forfriskninger fra sesongen 2004 (personlige erfaringer):

Andrevalget
Grunnet Stig Smolands seige skade, fikk jeg langt om lenge vokte buret. Men hadde aldri tillit fra spillergruppa. Det var da ikke særdeles festlig på verken trening eller dyster, jeg sto i mål vel vitende om at jeg var et bombesikkert andrevalg, og at bestemte individer i flokken helst så at jeg aldri sto mellom staurene. Dette affiserer naturligvis prestasjonene med negative fortegn, noe som dessverre gikk utover lagets poengsanking.

Fra livskloke bedrevitere fikk jeg budskap om å kultivere røsten, og samtidig styre den bakre fireren med jernhånd. I teorien, en ukomplisert sak. I IL Tempo, komplisert sak. Uansett hva jeg sa eller gjorde, ble jeg hudflettet av egne. Det var verbale overfall fra alle hold, der noen mente jeg skulle sinke spillet, mente andre at jeg burde sette i gang fort som faen. Elementært når 11 mann brøler og skriker 11 ulike ordrer. Var det ikke jeg som var sjefen da? Da kjente jeg meg sansbar liten og betydningsløs og undret mange ganger på hvor ubrukbar jeg egentlig var. En begivenhet jeg kommer i hu især godt var da jeg skulle stille mur, og fikk befaling av Duracell-kaninen Preller om å holde snakketøyet tilknappet og å konsentrere meg om buret. Autoritet er kronglete å råde over når man blir umyndiggjort.

Brudgommens mentalitet
Jeg gjorde en horribel keeperbrøler av de makeløse en sen høstkveld på Havstein. Vår alles TV-kjendis Alex Kongshaug gjorde narr av meg foran Byåsens jublende spillere. Han skjelte meg ut og gjorde obskøne drifter. Snakk om å helle salt i sårene på en skadeskutt kriger fra samme tropp. Jeg skal ikke dra alle under en kam, og må bemerke at jeg fikk støtte fra noen i spillergruppa, som for øvrig varmet en såret sjel. Ronnie Gjevik var på den tiden selvutnevnt trener og hadde ansvaret for laget, og skulle liksom være den fordomsfrie og et forbilde i laget. Hørte ikke et eneste ord fra tungvekteren fra Nardosletta, besynderlig spør du meg. Rart man føler seg liten?

Jeg bokførte også at Erik Eikebrokk foretrakk å bruke en del utespillere mellom stengene i de vitale kampene der man kunne ha sikret retten til å spille 4 div. Nok en attestasjon på min udugelighet.

Heksejakt
Erik Eikebrokk har i langvarig tid jaktet på meg. Påtegnede plikter klubben den nette sum av kroner 1.500. Jeg har fått irettesettelser om at andre må legge ut for meg, at IL Tempo taper enorme summer i inkassokrav og Gudene vet hva mer. En klissen kveld møtte jeg herr Eikebrokk, bekledd i den gule IL Tempo-trøya, utenfor Rio. Der ble det utbrutt: "Jeg liker ikke sånne som deg". Greit å vite.

Så det man altså mener, at jeg Stig Gulbrandsen, skal betale 1.500 kroner til en klubb som metodisk har bekjempet alt jeg har anført og foretatt meg. Faktisk så var forhenværende sesong det verste jeg har erfart noen gang på en idrettsarena. Jeg har til de grader følt meg tråkket på, foraktet, krenket og det som verre er. Denne negative erfaringen skal jeg da ifølge mester Erik finansiere? Med all respekt å melde, men akkurat i denne affæren så er du asfaltert fra skuldrene og opp. Jeg har allerede gått planken, og er som følger blitt borte i avgrunnen. Skulle det engang bli gjort et tvangskrav har jeg min befengte rett til innsyn i klubbens pengemessige papirer. På godt norsk: en søkklastet eksposé på hva hvert eneste øre ble spandert på forrige sesong.

Puppemesteren
Slik organisasjonen fremtrer i dag, er det en fremtoning som drar i trådene, kall han gjerne Master of puppets. Dette er høyst uheldig for klubben. Det sier seg selv at ikke en fyr, som langt ifra er objektiv, kan styre skuta trygt i havn. Den som har seilet i tung sjø, vet at skuta trenger en besetning med kommisjoner de bærer med nonchalanse. Kan ikke de det berører reflektere over hvorfor ting er så kaotisk på lugaren, og det faktiske forhold at skuta aldri evner å manøvrere unna skjæret?

Å kalle meg useriøs i denne galskapen er helt astronautisk. På tide for IL Tempo og renske sjela og se fremover? Bestemte burde tatt lærdom av at noe annet enn demokrati sjeldent fungerer, især ikke å styre kartellet med jernhånd. Magiske øyeblikk skaper mann sammen, de eneste IL Tempo skaper for tiden er tragiske.

På tide at jeg takker for at jeg fikk jorde en del av det dere ser på som en stor og frydefull ætt. Jeg har blitt noen erfaringer rikere. Særskilt det at folk som er godt over 20 i somme tilstander har karakter som så vidt kjønnsmodne småtasser i grunnskolen. Fotball er en fabelaktig sport, men å oppelske den i IL Tempo har langt ifra vært Nirvana.

Det er foruroligende når det eneste som er profesjonelt ved denne klubben, er dens hjemmesider.

| Bli en blogger også du | Les andre blogger |