TIRSDAG 13. OKTOBER 2009

ASF: Hei, mitt navn er Morten Grahl-Madsen, og
JEG ER INGEN SYNDEBUKK

(Romolslia) Morten Grahl-Madsen var 15. mann til å ta sats foran straffemerket på Romolslia kunstgress på lørdag. Den skjebnesvangre lørdagen. Han var den 5. som bommet. Han var den eneste som ikke traff målet. Hei, det er jeg som er Morten Grahl-Madsen, og jeg er ingen syndebukk.

IL Tempo.nos utsendte møter Grahl-Madsen over en kopp kaffe i gamlebyen. Spissen har vært sykmeldt hele uka og har først i dag kommet seg ut av leiligheten.

- Det har vært et helvetes kjør, sier spissen.

- Jeg slo av telefonen på lørdag og har fortsatt ikke slått den på. Det har vært fotografer utenfor leiligheten min, det har vært journalister på ringeklokka hele helga, de har oppsøkt familie og venner. Det har vært et helvete. Jeg er glad det snart er over, sier han med forsiktig optimisme i en grøtet stemme.

For da sju spillere fra hvert lag hadde sørget for uavgjortstilling i 1/4-finalen i kretsmesterskapet, fryktet "Spissen" at det snart kom til å bli hans tur. For Robert Preller trippet rundt som en kylling, Vegar Olsen hadde gjemt seg bort og kastet fotballskoene over gjerdet og Tor Martin Olsen konsentrerte seg om å være keeper.

- Jeg hadde jo ikke noe valg...

Han har akkurat vært på ASF-møte med IL Tempos utsendte. "Anonymye Syndebukkers Forening". Opplevelsen var fruktbar. Både for spilleren selv og for journalisten, som fikk et innblikk i fortvilelsens tapre øyeblikk, i skillet mellom helt og syndebukk. I skillet mellom ønsket om å bli helt og frykten for å bli synder.

- Det er godt å føle at man ikke er alene på planeten. Spillere har bommet på straffe før og spillere vil bomme igjen. Det høres kanskje klisjéaktig ut, men da jeg kom inn på møterommet og fikk se alle de kjente fotballspillerne som satt der, som jeg ikke ante hadde bommet på straffe før, fikk jeg en umiddelbar opptur. Etter hvert lo vi bare av det hele.

Ingen angrende synder
Etter at Bruno Coelhos avkamfulerte sin idiotsikre plan forut for kampen, var det overraskende at det var på det mentale plan at laget skulle svikte.

Grahl-Madsen har ingen forklaring utover at det i slike oppgjør er marginene som avgjør.

- Ja, man kan godt se tilbake og angre, tenke at man kunne og burde gjort ting annerledes. At vi spilte en katastrofal 1. omgang, at Kula (keeper Tor Martin Olsen journ.anm) hadde en off-dag etter flere på-netter på rad, men at Haaken og Hoff begge bomma på straffe er vel kanskje det merkeligste.

- Hvis du er ute etter en syndebukk, synes jeg du skal velge en av dem, sier Grahl. Ta Haaken, det er det samme for meg...

- For jeg vil ikke være det. Jeg ville ikke ta straffe engang!

Grahl-Madsen bryter etter hvert opp i emosjonelle baner. Jeg ser tårer i øyekroken før han stormer ut av lokalet.

Jeg ser Robert Baggio, jeg ser Paul Gascoigne, jeg ser David Batty og jeg ser Gareth Southgate. Jeg spør meg: "Hvor er de i dag? Hvor er Morten Grahl-Madsen i 2010?"

Helt eller syndebukk? Det vil først vise seg neste år.

Ekte helter slår alltid tilbake.