De fleste av oss ble bråkjent med Robert i fjor da han tidvis briljerte på trening. Likevel ble han kun sett på som en lang slamp som kjørte rullebrett, røyket i pausen og forlot banen i protest hvis han ble byttet ut før eget ønske.

Robert kommer fra et fattig strøk ved Othilenborg der folk arbeider hardt, aldri syter, og der ecstacy nærmest er husmannskost. Kanskje er det grunnen til at han er blitt så macho. Han er et fysisk unikum og trosser skader og sykdommer som setter andre ut i ukesvis.

Robert skilter med et herlig driv og har til gode å møte sin overmann i lufta. Enten han spiller ving eller spiss sverger han til sin direkte spillestil, selv om farten ikke alltid er hårfint samstemt med teknikk og orienteringsevne. For å kapre en spissrolle hevder onde tunger at han må bli mer brutal foran mål.

Utenfor banen er Robert en løsmunnet kar som ofte kommer i klammeri med gjenger og politi. Ifølge lovens lange arm, Ståle Petersen, beskrives han likevel som en mønstergutt som ufrivillig dras inn i trøbbel på byen. Ofte grunnet brekkekkel oppførsel av hans følgesvenn, det tidligere Othilienborg-esset, Magnus Ressem.