Velkommen til IL Tempo

 

LØRDAG 16. APRIL 2011

Tap i siste treningskamp før påskeferie:
ORKANGER IF 2-1
IL TEMPO

(OTI sentret) I en kamp hvor lagene hadde hver sin omgang var det til slutt hjemmelaget, fra bygda som ikke vet hvordan "senteret" skrives, som trakk det lengste strået.

For på et underlag som var kan hende enda dårligere enn det på Flatås kunstgress, trengte IL Tempo en omgang for å forstå at poling i bakrom, heller ikke denne gangen, var noen oppskrift for suksess.

Med mange spillere ute var det heller ikke velkomment at Magnus Nielsen hadde dratt på seg "sykdom" og meldte seg utilgjengelig for spill bare minutter før oppmøte.

Magnus Nielsen møtte selvfølgelig opp. Frisk som en fisk. Takke seg til mirakelmedisin.

Da fikk det ikke hjelpe at det var 10 minutter etter kampstart. Bedre sent enn aldri, spesielt ettersom Bruno Coelho, til tross for oppmøte, ikke bestod fitness-testen før avspark.

Dermed var det bare 10 IL Tempo-spillere på banen da dagens myndige dommer, Thomas Grønbech, blåste i fløyta.

Jo Darell var rask med å entre banen etter ankomst sammen med Nielsen, og sistnevnte rakk heller ikke å varme opp mange minuttene før skadeforfulgte Erik Eikebrokk måtte ut.

Men ikke før Orkanger rakk å ta ledelsen 1-0 etter et vådeskudd fra egen banehalvdel. Presset sentralt i midten var dårlig hele omgangen og Erik Bårdseng i målet har vel også hatt bedre involveringer.

Det er heldigvis lenge til sesongstart, ja, faktisk akkurat to uker.

IL Tempo slet med å etablere spill, og det er ironisk når en hel skåkk av spillere "bare må" slå en ball i bakrom når det laget bruker treningene til, er å holde ball på bakken.

- Jeg bare måtte slå i bakrom, var en gjenganger hele omgangen, og én etter én følte IL Tempo-spillerne at de var berettiget til ballmist, som jo en håpløs langpasning gjerne ender med.

Ballmist.

Men hva spiller vel 9 ballmist for rolle, når man får til én tuttis som ender i innkast høyt i banen?

Heldigvis skulle det bedre seg etter en konstruktiv pauseprat.

Orkanger hadde dominert midtsektoren i 1. omgang. Ja, altså den rundt midtsirkelen og IL Tempo hadde lite eget spill. Et par halvgode kontringsforsøk hvor lite folk kom etter, og et par nesten-pasninger i bakrom, var det laget hadde å by på. Magnus Nielsens fikk omgangens eneste store mulighet, men tøffeltreffet var ikke akkurat noe nytt fra den kanten.

Hvis Orkanger eide 1. omgang, var det IL Tempo som eide 2. Planen med å lede hjemmelagets spillere ut på flankene fungerte perfekt, og i det store og hele var det lite som skjedde foran Erik Bårdseng i 2. omgang.

IL Tempo løftet spillet, hadde flere gjenvinninger rundt midtstreken og kom til flere halvsjanser. Det var fortsatt altfor mye som skulle gjøres på egenhånd og det er merkelig at et lag med 6-7 Messi'er og Ronaldo'er på laget ikke skaper flere sjanser.

Hint. Hint. Selvinnsikt er en fin ting.

Kan hint kjøpes på martna'n? Eller kanskje på OTI-sentret?

Kampen ble i det store avgjort da kampens myndige dommer overså det som av mange ble beskrevet som tiårets klareste straffespark, ja, kan hende like klar som offsiden som fikk gå minutter senere.

Men la oss ta det første først. IL Tempo fikk frispark nesten nede ved cornerflagget. Robert Kristiansen løftet på bakerste hvor Vegar Olsen ble skubbet overende av Orkanger-spillerens strake armer. Hva som kom over dommer Grønbech i dette tilfellet er sannelig ikke godt å si. Kanskje var det mangel på søvn som ga han hjertedrypp, hjerneblødning og øyekatarr samtidig.

Minutter etterpå setter IL Tempo-forsvaret linja høyt og Orkanger-vingen svinser flere meter i offside. Ballen slås håpløst i hans retning og de fleste stopper opp.

Men vent, hva skjer? Dommeren står på feil side av motspilleren og opphever offsiden. Orkanger-spillerne får summet seg, stormer i angrep og er nesten alene foran mål. IL Tempo-forsvaret elger etter hvert etter, men kommer akkurat for sent til å kunne forhindre baklengs.

Game, set and match? Ja, kan hende. Men IL Tempo gir ikke opp håpet om scoring.

Den skal komme. Om enn helt på tampen. Tor Martin Olsen er først til å jage en merkelig sprett og får muligheten på halv volley fra 16 meter-streken. Ballen smyger seg inn i lengste bak en hjemmekeeper som ble tatt på senga over plutselig å måtte stå overfor et skudd på mål.

Det var likevel ingen fare for kampen var i realiteten over og dommer Grønbech gjorde endelig en korrekt avgjørelse da han blåste for full tid.

En god gjennomkjøring for IL Tempo som fullførte kampen godt mot en motstander som omtrent lå på nivået til mammaguttene fra Flatås.

Det var lite mammagutter på Orkanger, men de fleste var på hils med Yavus Akbina. Uvisst av hvilken grunn.

Akbinas kamp ble dessuten ødelagt tidlig i 1. omgang grunnet en trassen skosåle og en såleløs sko.

Laget: 4-4-1-(1) Erik Bårdseng - Robert Preller, Vegar Olsen, Håkon Hiller, Morten Solem - Tor Martin Olsen, Erik Eikebrokk (Magnus Nielsen), Vidar Skaget Aune, Robert Kristiansen - (Jo Espen Darell) Yavus Akbina