06.08.2010 01:55
Postet av Erik Eikebrokk / Helt på tur

...Helter på Hjul - (2/3)
Lourdes France...

(Lour des France 2010) Etter at Bjelle ble avvist i døra på flere eksklusive utesteder i fjor, grunnet feil kleskode, stiller den korpulente i år med nyinnkjøpte finklær fra eBay. Lacoste-skjorter, Banana Republic-bukser, Festina-klokke til 5000 NOK, og Hollister hettegenser, i tilfelle seiltur. Eikebrokk satser på at kjappe replikker og glimt i øyet sammen med importert skreddersøm fra Thailand skal være nok til å vinne damenes gunst. Hoffa tror giftering og sveitsisk mestertrøye får han inn på alle de eksklusive stedene, mens Jossi har VIP-kort på unisex-toalettene på McDonalds og Burger King etter fjorårets besøk i Liberec.

Høykulturelle og verneverdige severdigheter forsvinner bak oss i jakten på fjellknaus, kokende asfalt og høydemeter langt over tregrensa. Første- og andrekategorier er ikke nok. Neida, vi skal utenfor kategori. Såkalt h'ors cat. Med doble klatrepoeng og nok doipinghistorie bak seg til at jeg igjen føler at kirker, kultur og historie påny kommer helt i andre rekke. Ja, faktisk er kultur helt utenfor prioritering. Såkalt h'ors priorité. Jeg sukker, forsøker med diktverk og doble sukk å vinne oppmerksomheten til kumpanene. De enser det ikke. Snakker om Sidi - Cycling shoes, KIA - the car that cares og Café Columbia.

Fjellene blir tydeligere i horisonten. De ruver over alt det andre som ligger her nede i flatlandet. Toppene, dit hvor vi skal, ser vi ikke engang. De ligger innsløret i tåkens mystiske slør. Gjemmer de snøhvite toppene for oss slik at vi skal respektere dem enda mer, på grensen til frykt, våkenetter og mareritter. Vi har hørt historier om folk som har frosset fast på sykkelsetet. De står der enda, på terskelen til døden. De få som kommer seg opp til dem, kan ikke regne med å komme tilbake med helsa i behold - liv kan gå tapt. En amputert lilletå kan jeg ofre, kanskje en fingertupp, men gutta mine, de angriper fjellene med livet som innsats. De går all-in, overlater ingenting til tilfeldighetene, de har en agenda, en mission. Og later til ikke å bry seg nevneverdig om at det er
Mission: Impossible.